Sko til besvær

Hm...turen hjem fra foreldremøte på Hunstad i går ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg.
På grunn av litt tett program på dagtid, hadde jeg bestemt meg for å legge dagens tur i etterkant av foreldremøtet. At det var kveld og mørkt var iberegnet, og jeg hadde utstyrt meg for regnvær. På øret hadde jeg selsakap av en ny lydbok av Terry Pratchett - så alt lovet godt.

Nå har jeg skjønt at det faktisk er noen er ute i verden som synes at bloggen min er verdt å lese - og det må jeg innrømme jeg synes er litt smigrende. MEN kjære lesere - under hvert turinnlegg er det en liten boks for kommetarer. Det hadde vært veldig hyggelig om dere la igjen noen ord - det kan faktisk være anonymt om dere ønsker. Dessverre følger det ingen foto med denne turen - mobilkamera er ikke så veldig glad i nattemørket. Men kanskje føttene mine hadde fortjent et bilde?

Turen gikk bort forbi Årstad kirke (valgte å ikke legge veien om krikegården - ikke så mye på grunn av tanken på eventuelle spøkelser, men de eventuelle levende som oppholder seg på en mørk kirkegård...føler ikke noe behov for bekjentskap med dem) og mot krysset på Haukeland. Og allerede her fikk jeg de første tegn på at dette kunne bli litt problematisk: skoene jeg hadde på gnagde på hælen. Så bortover Årstadveien, forbi Odontologen hadde jeg sikkert et litt merkelig ganglag - litt sånn strekk på foten for å unngå at gnagingen tiltok.

Hadde det ikke vært fordi boken var såpass underholdenede - hadde jeg kanskje gitt opp før, men i krysset der en går opp Gamle Kalvedalsvei til det fisefine strøket på Kalvfaret, måtte jeg gi etter; Skoene gnagde, og det var ikke noen vei utenom; de måtte av!
Så hva gjør en da?

Høst og regnvær, og ingen sko? Jeg kan bare kort fortelle at det var kaldt! På sokkelesten gjennom Brattlien og over Skansen, forbi Kronengen og hjem...