mandag 10. april 2017

Hvorfor jeg ikke blogger

Så er jeg blitt student igjen, denne gangen er det Smart læring ved NTNU.  I forbindelse med studiet er en oppgave å enten opprette en blogg, eller å skrive et reflekterende innlegg i en allerede eksisterende blogg. Temaet for innlegget skal være hvorfor jeg blogger. For min del må det da bli et innlegg om hvorfor jeg ikke blogger.


For den som "blar" litt i min turblogg vil se at det er stort sett en oversikt over turer/trening, ispedd litt refleksjoner og tanker omkring opplevelsene. Denne bloggen ble også opprettet i forbindelse med et studie: IKT i læring. Den gangen på Høgskulen Stord/Haugesund, nå er en del av Høgskulen på Vestlandet. I studiet lærte vi om og prøvde ut mange ulike plattformer og ulike verktøy, et nyttig studie som jeg hadde stor glede av!


Rent teknisk er det ikke vanskelig å lage en blogg. En må registrere seg og opprette en bruker, men ut over det trenger en gjøre stort mer enn å skrive, legge til noen bilder/filmer, dele noen lenker og vips: så kan en publisere.

Med andre ord: alle kan publisere, men det er ikke dermed gitt at det er mange som ser/leser det som publiseres. Og for at noe skal nå fram i mengden nettsider, enten det er blogger eller microblogger, sosiale medier eller andre, må det være både et fengende tema og et publikum for det som publiseres. Og innholdet må på ett eller annet vis skille seg fra mengden av andre publikasjoner. En kan fange leserne med en dyptgående analyse av temaet som fascinerer , eller det er nyskapende og interessant, eller ved at bloggen går ett skritt lenger enn de andre.

Det finnes flere som lever av sine blogger, og temaene har et vidt spekter: hunder, dikt, mat, teknologi, utdanning, sport eller kjendisliv. Hvis en er heldig med tema, og har en viss kommunikasjonsevne, og kanskje en form for nyskapning, kan bloggen få mange lesere. For blogger som oppnår mange lesere, kan få enda flere gjennom delinger og respons. En blogg med mange lesere kan oppnå en viss interesse fra produsenter. Bloggere som gjør dette til et levebrød, får  sine inntekter fra produsenter som annonserer sine fortreffelige produkter på en gitt side.

Men jeg vil anta at det store flertallet av blogger opprettes for å dele ene interesse, og hvis en får respons i form av kommentarer og delinger vil det bidra til fortsatt produksjon. Men når en opplever å få lite respons, vil motivasjonen for å fortsette å publisere dale etter hvert. For hva er poenget med å publisere, uten et publikum? En kan hevde at en bare skriver for egen del - men da kunne en like gjerne gjøre det privat på pcen.

Og her står jeg idag  - jeg har ikke noe tema som jeg ønsker å dele med verden, jeg tror ikke mine tanker og refleksjoner omkring mine turer er noe som interesserer et bredt publikum. Statistikken taler sitt tydelige språk - jeg når ikke frem til mange, og etter jeg hadde fått dekket nyhetens interesse, dabbet produksjonen av.
MEN det betyr ikke at jeg avfeier andres behov for å skrive, kommentere, reflektere og dele sine tanker.

Jeg holder mine for meg selv.



mandag 5. november 2012

En sånn dag har vi ventet på!

Ettermiddag
Fantastisk tur i fantastisk landskap

Kappadokia

mandag 28. mai 2012

Maidager, Pinse og Vidden


Noen fantastiske maidager! Denne pinsen  kom som et plasterpå såret for alle de kalde og våte maidagene vi har hatt frem til nå. Og jeg har utnyttet dem til fulle: Lørdag gikk jeg og loke opp Skredderdalen, over demningen og opp til Rundemanen. Der fan jeg en turboks som eg har lett etter flere ganger - og jippi; endelig fant jeg den. Vi gikk videre til Batteriet på Blåmanen og der fant vi enda en boks som jeg hadde oversett tidligere. Fornøyd som jeg da var, oppdaget jeg at jeg hadde mistet Loke sin lenke. Han hadde fått på løpelinen og den vanlige lenken var festet i belteveksen, men nå var den vekk. Kjipt å returnere: Vi måtte halvveis opp til Rundemanen igjen, men vi fant den i alle fall. Vi fortsatte ned den bratte stien ned til baksiden av demningen, og Skredderdalen hjem igjen. Om ettermiddagen besøkte jeg en venninne i nyinflyttet leilighet og vi satt på altanen til langt på kveld. På kveldstur med voffene hennes introduserte jeg henne for Geocashing, og sammen fant vi to til.
Søndagen ble det bare solkos på terrasen, og en sykkeltur til Gamle Bergen. Og i år kan jeg skryte av at jeg har badet i sjøen i mai! Det skjer ikke hvert år, jeg tror faktisk ikke jeg var i sjøen i hele fjor sommer! Om kvelden, da tmperaturen endelig var sunket, hadde jeg og Loke en liten tur til Fløyen. Pulsklokken min vil gjerne at jeg går opp og løper ned. Det gir de riktige pulssonene, men ikke like bra for knærne?
Med fri mandag hadde jeg planlagt en lengre tur. Og min kjære overrasket meg med å bekjentgjøre at han hadde tenkt å GÅ over Vidden - noe han aldri har gjort. Heldigvis ville han ha meg med som turfølge, og sånn ser ruten ut:






















Vi startet friskt kl 10 om morningen og gikk opp Skredderdalen og opp den bratte stien bak demningen (vi så våre egne fotspor i gjørmen etter den forrige turen vår!) og videre opp til Rundemanen. Det å gå på veien er den kjedeligste biten, til tross for at veien ned til Hyttegrenden er blitt veldig fin.Det var mange som hadde bestemt seg for samme turen, så en nybegynner hadde lett funent veien alene, men det er kjekt å være to på tur! Solen tok ikke like mye idag, og med bare singlet ble det litt kjølig når det blåste på toppene, emn ikke verre enn at det gikk fint. Etter vel 4 timer var vi fremme på Ulriken og unte oss en is og litt utsikt. Banen ned og buss til by'n kan vel ikke kalles juks når en allerede har gått 13km? I følge værvarslingen skal det fortsatt væe fint vær, om enn ikke like varmt som i går. Jeg gleder meg!

fredag 4. mai 2012

Løvstakken