Dette har det vært en turete uke...fint, klart vær har lokket meg utendørs i stedet for innendørstrening. Tirsdag var jeg på en hyggelig, faglig tur med kollaga. Det er utrolig så mye rart en kan få snakket om på en sånn tur, og timene bare forsvant av seg selv. Vi gikk opp ved "Hesten trenger hvile" til Skansemyren, rundt Skomakerdiket og ned via Fløyvarden og Breistølen. Vi var kommet helt ned i Fjellveien før vi kom på at vi hadde med oss kaffi og frukt, og da måtte vi selvfølgelig ta en rast. I nydelig solskinn, med utsikt over byen en sen septemberdag....
men det fine været var ikke over ennå...Fredag hadde min yngste datter bursdag, og etter å ha kjørt henne til skolen fortsatte jeg og Loke til Melkeplassen. Der klatret vi oppover den bratte fjellsiden ved fotballbanen. Fjellet flater ganske fort ut og vi brukte ikke mer enn 20 minutter helt opp til Solbakkefjellet. Et utmerket valg å ta en tur på den siden av byen en morgenstund, solen skinte på oss hele veien opp og ned igjen via stien på sørsiden.
Lørdag kom regnet, og vi hadde en avtale i
svømmehallen - og for at Loke skulle få gått av seg litt energi la jeg og han i vei opp til Fløyvarden. Lite folk ute på en lørdag formiddag, og regndråpene så ut til å ha skremt mange turgjengere innendørs, men litt vann er vel ikke farlig?
Så er regnet virkelig på plass. I dag er det bursdagen min og siden ingen i familien frivillig blir med på tur, kledde jeg meg i ull og regntøy og la i vei med Loke. Det var rimelig lite folk i Fjellveien, og på vei opp til Sandviksbatteriet traff jeg absolutt ingen. På toppen møtte vi en annen hundeeier med en setter som hilste hjertelig på Loke. Siden det var så lite folk ute i det våte været, lot jeg Loke løpe fritt i skogen på vei opp til Sanviksspilen. Ulltøy ble litt i vameste laget, men jeg unngikk i alle fall å bli kald selv om jeg ble våt både fra innsiden og utsiden. Ved pilen ble vi hilst velkommen av en kraftig sønnavind - og Loke søkte håpefullt ly i overbygget på toppen av Stoltzen. Fikk litt kjeft av noen som syntes jeg burde ha han i bånd, og jeg unnskyldte så mye....for han er fremdeles litt for entusiastisk når han treffer fremmede.
Vi gikk videre, men veien ned i skaret mellom Fløyen og Sandviksfjellet er ganske kjedelig, så jeg tok opp til venstre i stedet. Her passerte jeg en hytte på pynten av fjellet (hmm...må skjekke ut hvem sin , fin og velholdt) og kom ned ved demningen til Langevannet som strekker seg opp til Brushytten. Vi fortsatte klangs vannet en stund, og fremdeles lite folk. Ved Brushytten var en fasnundet hund den eneste vi så, før vi satte nesen ned mot Revurtrørn. Der tok vi en liten pause i overbygget - men ingen drikke og ingen mat, så vi kom oss snart på beina. Via Fløyvarden og ned Skredderdalen - vått og glatt her, men Loke synes det er stas med myr og gress til å løpe rundt i! Kongler som ruller nedover bakken er bare bonus!
Etter en blund på sofaen, ble burdagen feiret med restaurantbesøk. Deretter ble det kaffi (uten kake, det var ikke plass) hjemme i sofaen. En kikk på facebook viser at svært mange av mine bekjent har vært innom der i løpet av dagen, og det har strømmet på med hilsner. Hyggelig. Men jeg synes det er enda med stas med de som tar seg tid til å finne fram mobilen og sende en melding...er jeg gammeldags da?
Da vi nærmet oss Fløyvarden så vi solglimt over byen, og da vi kom til Revurtjern var glitret solen på vannet, vakkert! Her måtte Loke få på båndet en stund mes vi gikk på veien. Det var fremdeles få andre å se, men for sikkerhets skyld....Fra Brushytten og ned via lysløypen fikk han løpe fritt igjen og vi treff ikke på andre før vi kom til demningen. Nå var tydeligvis andre våknet til live, vi traff flere på vei oppover Skredderdalen da vi gikk ned. Her og der så jeg bøketrær og andre løvtrær som pynter seg med høstfarger. Desverre ga batteriet i mobilen opp da vi var ved Revurtjern, så det blir ingen vakre høstbilder.
