Søndagstur

Etter å ha feiret meg selv og yngstemann med pølser, kaker, boller og gud vet hva, var det deilig å trekke på turklær og joggesko. Den korteste løypen jeg går tur, er også en ganske morsom og utfordrende løype.

For de som er lokalkjent går jeg opp til Fjellveien, og opp Skredderdalen. Et lite stykke forbi elven , der det er en bro, finner vi en sti som svinger opp til høyre og inn i skogen. I begynnelsen er det litt tett med trær og kratt, men litt høyere dominerer granskog med mosekledd skogbunn, dekket av røtter som prøver å finne feste i skrinn jord. Her blir det ganske bratt, og stien svinger seg oppover mellom trærne. Et par rotvelt, der en kan velge om en vil klatre over eller gå rundt, lager en litt trolsk stemning. Når en nærmer seg toppen blir det litt myrete, før det jevner seg mer ut og en er i fullstendig stillhet, langt inne i skogen hvor en føler seg riktig langt vekke fra sivilisasjonen. Men så er det bare et litepar skritt over bakkekammen og så er en inne på en av de mest ferdete stiene på Fløyen...

Like nedenfor stien kommer en inn på grusveien i krysset hvor en kan gå ned til Skomakerdiket (Hvorfor er det så mange stedsnavn med navn etter ulike yrkesgrupper på byfjellene?) Den veien går jeg sjelden. Men like nedenfor kan en svinge inn på en ny sti mot Fløyvarden - og siden det er et av turmålene i trimtoppen, legger jeg vanligvis turen innom der...nok en registrering til statistikken. Denne stien ender i en bratt trapp, som ikke er for pingler. I vått vær som i dag kan den være ganske glatt. Trappen med de bratte og smale trinnene munner ut på veien som fører ned til barnehagen. Men, grusvei er ganske kjedelig, så jeg tar på nytt av inn til høyre og løper over røtter og vannpytter gjennom skogen. Tenker underveis at sånn er det vel orienteingsløpere har det - godt jeg ikke skal løpe etter kart i tillegg til å hoppe over røtter, steiner og myrhull!

Til slutt må jeg kapitulere, det blir grusvei, Tippetue som svinger nedover forbi Breistølen og videre ned til Fjellveien. Det er ikke mange turgåere ute denne ettermiddagen, og ganske mange av de jeg treffer har hund. Jaja, hund er jo en god grunn for å komme seg ut? Enkelte ganger tar jeg av her ved Breistølen, det finnes noen smale snarveier mellom hagene. Men akkurat i dag fortsatte jeg videre ned Tippetue, helt ned til Fjellveien. I dag følte jeg for en joggetur, og med rimelig høy puls kom jeg nedover Persenbakken, før jeg svingte ned trappene og kom ned i Øvre Sandviksvei. Nøyaktig en time siden jeg gikk hjemmefra - nesten ikke regn. Og mange fine bilder.....