Jeg savner mine hyggelige kollegaer - og da er det ekstra hyggelig når de vil være med på tur. Og denne gangen var det ikke bare en, men flere! Solhovden på Kvamsskogen var målet for felles tur - et sted vi har leid før og gjerne kommer tilbake til!
Men lørdag morgen var noen tidlig oppe, og allerede klokken 11 var vi klar for tur. Siden vi ikker er særlig lommekjent, ble det en litt famlende start; gjennom et hyttefelt med hytter i alle størrelser: fra Askeladden sin kongsgård til dugnadshytter fra femtitallet. Men jeg må si at "spikerteltene" facinerer meg, campingvogner som åpenbart ikke skal fraktes noe sted lenger!
Like bak hyttefeltet kom vi inn på en sti, men siden den bare gikk bortover, forsøkte vi oss på egenhånd oppover. Og etterhvert kom vi over tregrensen, og vi fant faktisk en sti etter en stund. Etter vel en time kom vi til masten på toppen av fjellet som i følge kartet heter Bårfjell. Selv om jeg kunne se toppen Botnanuten, og aller helst ville opp dit, fulgte jeg flertallsavgjørelsen; vi hadde gått langt nok!
Vi startet riktignok opp litt forsiktig; fredag kveld var vi bare fire som overnattet på Solhovden. Men trivelig med god mat, vin, Granateple-likør og kortspill!
Men lørdag morgen var noen tidlig oppe, og allerede klokken 11 var vi klar for tur. Siden vi ikker er særlig lommekjent, ble det en litt famlende start; gjennom et hyttefelt med hytter i alle størrelser: fra Askeladden sin kongsgård til dugnadshytter fra femtitallet. Men jeg må si at "spikerteltene" facinerer meg, campingvogner som åpenbart ikke skal fraktes noe sted lenger!
Like bak hyttefeltet kom vi inn på en sti, men siden den bare gikk bortover, forsøkte vi oss på egenhånd oppover. Og etterhvert kom vi over tregrensen, og vi fant faktisk en sti etter en stund. Etter vel en time kom vi til masten på toppen av fjellet som i følge kartet heter Bårfjell. Selv om jeg kunne se toppen Botnanuten, og aller helst ville opp dit, fulgte jeg flertallsavgjørelsen; vi hadde gått langt nok!
Men ved masten på Bårfjell var det surt og kraftig vind, så etter å ha beundret utsikten snudde vi nesen nedover og tok en matpause i ly. Legg merke til at vi drikker kaffen standsmessig: av skikkelige kopper! Og siden vi nå var på stien, var det lett å finne veien hjem.
Vel fremme ved hytten kom det enda flere: i anledning Halloween ble noen vettskremt av den ene gjesten som plutselig stakk hodet opp over vinduskarmen!
De tre nye fant seg sengeplasser - det var nok å ta av! Og etter en rask oppvarming med latter, kortspill, kaffe og likør, satte sjefskokken oss i gang med TAPAS-laging. Skinke med melon, krydrete kjøttboller, scampi, dadler med bacon, hvitløkbrød og mere til! Og sosialt er det også: alle hjelp til og mange søkte gode råd ved komfyren. Og det ble deilig mat, hver smule gikk med i sultne turmager!
Etterpå ble det mere kortspill, og en god del prat og mye latter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar