mandag 10. april 2017

Hvorfor jeg ikke blogger

Så er jeg blitt student igjen, denne gangen er det Smart læring ved NTNU.  I forbindelse med studiet er en oppgave å enten opprette en blogg, eller å skrive et reflekterende innlegg i en allerede eksisterende blogg. Temaet for innlegget skal være hvorfor jeg blogger. For min del må det da bli et innlegg om hvorfor jeg ikke blogger.


For den som "blar" litt i min turblogg vil se at det er stort sett en oversikt over turer/trening, ispedd litt refleksjoner og tanker omkring opplevelsene. Denne bloggen ble også opprettet i forbindelse med et studie: IKT i læring. Den gangen på Høgskulen Stord/Haugesund, nå er en del av Høgskulen på Vestlandet. I studiet lærte vi om og prøvde ut mange ulike plattformer og ulike verktøy, et nyttig studie som jeg hadde stor glede av!


Rent teknisk er det ikke vanskelig å lage en blogg. En må registrere seg og opprette en bruker, men ut over det trenger en gjøre stort mer enn å skrive, legge til noen bilder/filmer, dele noen lenker og vips: så kan en publisere.

Med andre ord: alle kan publisere, men det er ikke dermed gitt at det er mange som ser/leser det som publiseres. Og for at noe skal nå fram i mengden nettsider, enten det er blogger eller microblogger, sosiale medier eller andre, må det være både et fengende tema og et publikum for det som publiseres. Og innholdet må på ett eller annet vis skille seg fra mengden av andre publikasjoner. En kan fange leserne med en dyptgående analyse av temaet som fascinerer , eller det er nyskapende og interessant, eller ved at bloggen går ett skritt lenger enn de andre.

Det finnes flere som lever av sine blogger, og temaene har et vidt spekter: hunder, dikt, mat, teknologi, utdanning, sport eller kjendisliv. Hvis en er heldig med tema, og har en viss kommunikasjonsevne, og kanskje en form for nyskapning, kan bloggen få mange lesere. For blogger som oppnår mange lesere, kan få enda flere gjennom delinger og respons. En blogg med mange lesere kan oppnå en viss interesse fra produsenter. Bloggere som gjør dette til et levebrød, får  sine inntekter fra produsenter som annonserer sine fortreffelige produkter på en gitt side.

Men jeg vil anta at det store flertallet av blogger opprettes for å dele ene interesse, og hvis en får respons i form av kommentarer og delinger vil det bidra til fortsatt produksjon. Men når en opplever å få lite respons, vil motivasjonen for å fortsette å publisere dale etter hvert. For hva er poenget med å publisere, uten et publikum? En kan hevde at en bare skriver for egen del - men da kunne en like gjerne gjøre det privat på pcen.

Og her står jeg idag  - jeg har ikke noe tema som jeg ønsker å dele med verden, jeg tror ikke mine tanker og refleksjoner omkring mine turer er noe som interesserer et bredt publikum. Statistikken taler sitt tydelige språk - jeg når ikke frem til mange, og etter jeg hadde fått dekket nyhetens interesse, dabbet produksjonen av.
MEN det betyr ikke at jeg avfeier andres behov for å skrive, kommentere, reflektere og dele sine tanker.

Jeg holder mine for meg selv.