mandag 21. juni 2010

Deilige tid

..denne tiden synes jeg er deilig: overgngen mellom skole og fritid der en har et hav av tid foran seg, en lang liste med ting som bør gjøres, men ingen tidsfrister eller bestemt rekkefølge.

For meg er sommeren er hus- og hageprosjekt først og fremst, deretter ferie. Da vi overtok svigermor sitt hus for tre år siden startet vi et veldig renoveringsprosjekt - ikke at huset var i dårlig forfatning, men langt i fra sånn som vi ønsket oss det. I løpet av tre år har det gått med ganske mange kroner, og ikke rent lite tid i å få våre tanker og ønsker gjennomført. Og med et hus som er ca 115 år gammelt, er det alltid noe å gjøre! Foreløpig er det interiøret vårt som har fått overhaling - et gammelt salongbord, arvet etter svigermor og svigerfar. De kjøpte det som nygifte i 1955, og gjennom årene har det blitt utsatt for malerkosten et par ganger. Malingsfjerner avslørte både svart, rød og grønn bordplate. Desverre måtte jeg pusse en del, og da oppdaget jeg at finèren på toppen ikka var av det tykkeste slaget....så nå vurderer jeg veldig hva jeg skal gjøre. Noen som har gode råd når det er pusset "hull" i finèr?

Det andre bordprosjektet gikk bedre - et furubord har fått ny farge med vannbasert beis. Det hadde jeg aldri brukt før, og ble litt forbauset over at mesteparten av beien fulgte med da jeg vsket av bordet første gangen. Men de som satt igjen er tilstrekkelig og farger ikke av mer...
Et lite gjerde har vi også fått på plass, men det vil jeg male før vi monterer ferdig - ellers blir utsiden som vender ned mot naboen bakplass aldri malt! Noe har jeg da lært ettervhert?

Og mens jeg går og vurderer hva jeg skal gjøre videre kan jeg jo gå på tur...opp Skredderdalen, til Brushytten eller Fløyvarden for å sanke poeng i trimtoppen. I det fine været som er for tiden er det deilig å kunne gå ut - og det finnes stadig nye stier å utforske på Fløyen: en dag jeg skulle til Brushytten fikk jeg øye på en sti som svingte av fra lysløypen. Nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo se hvor den gikk - og det gikk oppover og oppover - og til slutt var jeg på en høyde rett vest for Brushytten og hadde fin utsikt over fjord og fjell. Hadde aldri vært akkurat der før, men kjente igjen stien som gikk ned på andre siden - og snart var jeg inne på den sedvanlige veien fra Fløybanen til Brushytten.
Eller som i går, da jeg og Loke gikk Stoltzekleiven. Det var første gang jeg hadde han med dit, og han syntes det var slitsomt. Men drikkepauser i alle bekker og en kos på toppen gjorde underverker. Det var en del folk ute selv om det var et stykke ut på kvelden - men nedover Skredderdalen har jeg og Loke funnet vår egen trase: like etter fossen med de høye trappetrinnene, krysser vi elven. De føste gangene var Loke veldig skeptisk - han ble jo vår på føttene! Nå leder han veien og ser forventningsfullt om ikke jeg kommer...På den andre siden av elven er vi inne i et bratt skogsområde, og det er bedre for såre knær med myk skogsbunn enn på hoppe fra stein til stein. Loke får gå løs her og har det veldig morsomt med å fange kongler som triller nedover.

I det hele tatt er livet deilig akkurat nå.....og om en liten stund skal jeg møte engelske skoleelever for å ta de med på tur til Ulriken - desverre har vi planlagt banen opp, men litt tur blir det likevel!

lørdag 12. juni 2010

Fløyvarden

er vel et turmålet jeg besøker oftest for tiden. Og det er vel bare til å innrømme - det er ikke det vakreste stedet jeg vet, men et av de mange turmålene i Trimtoppen - og jeg lar meg lure til å besøke akkurat de stedene slik at det kan inngå i statistikken min. Og for min firbente Loke er det også en passelig lang tur - der han kan løpe fritt i skogen, i alle fall deler av veien. Og at turen er unnagjort på vel en time og opp ned er passelig for meg...

Og enkelte ganger får man overraskelse: her en dag traff jeg min niese der! Av alle mennesker jeg kjenner, er hun blant de jeg ikke ville gjettet på å treffe, men som hun sa : "jeg nærmer meg 30 og må begynne å tenke på fremtiden!" Og hun har helt rett, jeg var 40 før jeg forsto det - men min niese og hennes venninne koste seg på varden med oliven, jeg takket nei og fortsatte nedover.

På veien nedover falt det meg inn at det var andre gang denne uken jeg var sammen med nieser på Fløyen! Den andre niesen var bre tre år og på besøk hos tante fordi førskolelærerne streiket - og vi gjorde typiske "tante-ting" som å bake boller, ta Fløybanen og altså gå ned fra Fløyen. Til tross for fem egne barn, hadde jeg glemt hvor liten en tre-åring er. Men største delen av veien løp hun om kapp med Loke og koste seg med hinderløype på fløysletten, tollfigurer som kunne skremt en sart sjel, og fant pinner og kongler. Et fall med skrubbsår på albuen hører vel nesten med - men hjemveien ble i lengste laget. Så fra Fjellveien og hjem fikk hun sitte på skuldrene mine - takker for all styrketrening i Vikinghallen! - og jeg kunne konstatere at jeg hadde gjort tante-jobben bra; hun ville ikke hjem.
Fredag var jeg på en tur som hører med til mindretallet denne våren: en tur i regnvær. Og ikke bare det at det var regnvær, da jeg kom opp på Sandviksbatteriet gikk jeg midt inne i en sky - fra Sandvsiksfjellet kunne jeg knapt nok se noen få meter fremover og byen var skjult bak et tykt tåketeppe. Hverken jeg eller Loke lot oss skremme og fortsatte opp til Sandvikspilen og ned Skredderdalen - en tur vi kunne gå stort sett helt uten å møte andre turister!

Der jeg virkelig synes er et vakkert sted er ved Fjellhytten på det som kalles søre midtfjellet på kartet. Her fra har en mange stier å velge både opp og ned, med varierende vanskegrad. Fra Fjellhytten har en utsikt over hele bergensdalen sørover mot Austevoll, og vestover mot Øygarden. Og når solen skinner som den har gjort mye i det siste, får en strålene midt i fjeset og forstår at en er heldig som kan nyte vær og natur. Men jeg ser fram til at Loke vblir større - og turene enda lengre.

søndag 6. juni 2010

Eksamenstid

for den som jobber i skolen og selv er student er mai en travel tid...men nå er oppgavene mine levert og jeg kan vente på "dommen". For elevene mine gjenstår enda en etappe med muntlig eksamen, og teoretisk sett kan det bli "mitt fag" både skriftlig og muntlig, men vi satser på at det er unnagjort?
Bergen har som vanlig vist seg fra beste side under festspillene, og selv om jeg ikke har deltatt i kulturelle aktiviteter har jeg benyttet meg av finværet. Siden lille Loke, som slett ikke er så liten lenger er med på turene blir de ikke adet lengste slaget. Men en av fravorittene inne overkommelig distanse er Fjellhytten. Og det må sies: det finnes et utall av veier å komme opp dit, og en trenger ikke legge ruten i samme spor tilbake. I dag la vi veien om Fjellveien og Skansemyren, akkurat da vi kom dit kom Fløybanen, og siden Loke skal vennes til både det ene og det andre, tok vi banen ett stopp! Fra Fløybanen la vi veien inn i skogen, midt mellom veiene, der kunne Loke få lov å løpe litt fritt en liten stund. Fra Skomakerdiket tok vi av en sti som jeg fant en annen dag. Den dagen gikk jeg motsatt vei og mistet stien slik at mestepoarten av turen gikk gjennom einerbusker og vindfall! I dag fulgte jeg stien og så jo fort hvor jeg hadde gått feil sist. Men på stien fra Skomakerdiket går det greitt gjennom skog, ikke særlig bratt før en kommer opp mot site kneikene opp mot Fjellhytten. der er det et par steder en må holde fast for å komme oppover.
På Fjellhytten traff vi for en gangsskyld flere mennesker, siden det var søndag. Vi la veien videre over myrene om kom til veien som kommer ned fra Blåmanen, og fuglte den et kort stykke før vi kom til Brushytten. Der var det også folksomt, og Loke laget en masse lyd mens jeg sto i kø for å kjøpe meg en is. Etter en pause med is og kos gikk vi gjennom lysløypen ned til demningen, og videre ned til Skredderdalen.

Her fikk jeg kvittet meg med en gammel dårlig samvittighet; forleden dag gjorde Loke sitt fornødne på vei oppover, men jeg hadde lite lyst til å bære på en hundepose en hel fjelltur. Posne ble lagt til side, men tanke om å plukke opp senere. At det skulle gå et par dager var ikke meningen - men nå er den pent puttet der den hører hjemme!