påske på forskudd?

Siden jeg bidro til turglede i Bergen i går, kunne jeg nyte fruktene i dag! Med skiene på skulderen kunne jeg gå opp de fine trappene jeg hadde gravd ut i Skredderdalen i går. Det var tydeligvis en del andre som hadde benyttet seg av de også, men enn så lenge holder trinnene rimelig bra.

Ved demning tok jeg på skiene og la i vei oppover mot Åsebu. Litt glatte ski, og smalt spor, men jeg kom opp. Et stykke forbi Åsebu svingte jeg venstre og fulgte lysløypen opp til Brushytten. Ganske mange skiløpere i dag, men trengte ikke å gå i kø. Ved Brushytten tok jeg oppover til venstre mot Rundemanen. Jeg ble etterhvert veldig glad for at jeg gikk oppover, og hadde kontroll på hvor jeg satte skiene! Veien her svinger seg nemlig oppunder bratte fjellsider, og det hadde rast rimelig mye snø nedover sidene, så snødekket lå flere steder over gjerdet som liksom skal passe på at folk ikke detter utfor den stupbratte fjellsiden.....Jeg følte meg straks tryggere når jeg var på innsiden av gjerdet, selv om løypen var smal og ikke inviterte til hurtigløp.

Nesten oppe på toppen tok jeg av til høyre innover Blåmanen - og med ett føltes det som om jeg var på høyfjellet; snøen lå i fonner, med glitrende sol på nesten urørt snø - og ikke et menneske å se. Sporet var litt blåst igjen, men snøen bar fint uansett hvor jeg gikk, men stavene gikk gjennom her og der. Savner de gamle typene av bambus - med store, runde trinser nederst! Flott utsikt, og finkornet snø som blåser i rare formasjoner med vinden - NYDELIG! Da jeg hadde passert toppen, ble mine ferdigheter en smule utfordret: sporet var hardt og glatt - men ikke bredt nok til at jeg kunne ploge. Der det ikke var glatt, var det dyp snø der tuppene satt seg fast! Det ble til at jeg la tyndepunktet så lavt flere steder, at jeg plutselig satt på rumpen i snøen...Men jeg er litt pysete, så når jeg ikke kan kontrollere farten med ploging, får man ta andre metoder i bruk!

Etterhvert kom jeg ned til Brushytten igjen, en liten vann og sjokoladepause før jag satte ut i lysløypen igjen. Denne gangen ned mot demningen. Så lenge jeg gikk i lysløypen var sporet fint preparert og jeg kunne ploge alt jeg lystet. Men fra demningen og nedover ble sporet igjen i bratteste laget. Til slutt tok jeg av skiene og gikk siste stykket ned til Skredderdalen - der jeg iførte meg brodder før jeg tok fatt på stien. Nok en gang kunne jeg glede meg over gårsdagens innsats - og vel nede merket jeg at tre timer ute i sol og snø hadde gjort meg ganske sulten.

Godt å komme hjem til varm dusj og lørdags-grøt!