Brodder og ski

Nå setter vi snart rekord i Bergen: snøen har snart lagt lenger enn rekordvinteren 1986/87! Som ellers er en vinter jeg husker godt: Jeg jobbet mitt første år i Postverket, og var den vinteren på budavdelingen i sentrum. Jeg fikk opplæring i diverse ruter i sentrum - alle med bratte bakker og høye brøytekanter. Med en trille på slep, lastet med 20-40 kg papir, som til og med ble fylt på underveis...Når jeg ikke ga opp jobben som postbud etter den vinteren - klarer jeg vel det et par uker til med snø?

I dag sto jeg tidlig opp, skrev på oppgave i flere timer før jeg bestemte at nå var det på tide med luft. Riktignok var "påskestemningen" borte, men jeg tok, bokstavelig talt, skiene på nakken og la i vei. Opp Skredderdalen, med brodder på skistøvlene...jeg traff en del som var på vei nedover, og jeg skjønner ikke at de turde! To unggutter som kom seilende på jogge sko nedover de isete trappetrinene på det aller bratteste fikk et godt råd; Brodder! Selv med brodder måtte jeg se etterhvor jeg satte føttene, men ennå er det ikke is som ligger der, bare hardtrampet snø.

Vel oppe ved demningen tok jeg av brodder og på med ski - litt glatt, men etterhvert fant jeg riktig teknikk. Litt forbi Åsebu tok jeg innover i lysløypen og havnet etterhvert på Brushytten. Jeg valgte å fortsette mot Blåmanen, men da jeg hadde kommet et stykke innover veien fant jeg ut at jeg ville gå ut mot Fjellhytten, ned på det nå islagte og snøkledde vannet. Litt bratt nedover, og pysete som jeg er, tok jeg det bratteste partiet i sikk-sakk. På vannet var det kjempefint å gå, men sporet gikk over til andre siden og inn i skogen. Jeg fulgte sporet og kom ut på veien igjen, her var det ganske folksomt så jeg ploget meg sakte nedover til jeg igjen kunne legge veien inn i lysløypen.

Der lysløypen munner ut i Halfdan Griegsvei tok jeg av innover i skogen. Ingen løype og ikke spor, men det var godt jeg hadde ski på. Skistavene mine laget svære hull i snøen, og jeg tenkte med grøss om det hadde vært beina mine! Etter en stund kom jeg til opptråkket sti, og nå måtte brodder og ski bytte plass igjen; ned den bratte siden til Skredderdalen igjen. Med brodder på var det ingen sak - faktisk lettere enn hovedstien der alt er nedtrakket og hardt. På denne stien var det ennå mulig å trampe seg et trinn i stien, og jeg kunne bestemme tempoet selv.

Ingen løypebilder i dag: jeg glemte det! ....alle disse knappene som skal settes på! Pulsklokken husket jeg å slå på, og jammen har det blitt litt trening denne uken! Ganske fornøyd med dagen og uken generelt, hjem til min snille mann som har laget Berlinerboller. Mmmm, godt jeg har forbrent noen kalorier også!