Totland

Denne vinteren har i sannhet vært underlig for oss Bergensere! Mange uker sammenhengende med snø - og opp til flere solskinnsdager. I dag hadde vi enda en av dem, og min søster og jeg bestemte oss for å prøve andre skiløyper enn de vi finner på Fløyen. Bontveit/Totalnd er velkjente skiområder for mange bergensere, men hverken hun eller jeg hadde erfaring fra disse områdene.

Å kjøre bil for å komme på tur er jo ikke vanlig for oss, men jeg hade sjekket ut kartet og vi hadde bestemt oss for å kjøre til Totland. Der visste jeg at det var parkeringsplass, om enn vi mått betale for å stå der. På vei dit måtte jeg konstatere at det er jammen landlige områder tett opp til byen - her er vi virkelig "på landet" og veistandarden er deretter. Like før vi kom til Totalnd stoppet trafikken opp - en lang kø med biler foran, og etterhvert en lang rekke biler bak oss. Vi funderte på hva dette var: fullt på parkeringsplassen? Et uhell i veien? eller....
Det viste seg å være flere parkeringsplasser igjen og en mann dirigerte oss til riktig sted. Og med en gang vi gikk ut av bilen skjønte vi hvorfor folk reiser hit for å gå på ski: godt preparerte løyper og kupert terreng som passer for små og store.

Etter å ha tørket av gammel skismøring, smurt med den riktige, la vi ut i sporet. Et skilt skulle gi et oversiktsbilde over området, men vi ga opp å finne ut hvor og hvordan - og la i vei i en retning. Det viste seg å være en kort sløyfe og etter en liten stund var vi tilbake der vi startet. Litt lattermilde la vi i vei i en annen retning der vi så at det gikk masse folk....og løypen ga oss både oppover- og nedoverbakker. Etter noen kilometer begynte vi å lure på hvor vi kom hvis vi bare fortsatte - et par som kom i motsatt retning forklarte villig vekk. Vi forsto at dette ikke var en rundløype som vi hadde tenkt og vi skjønte fort at vi ikke ville fortsette til Bontveit! I stedet satt vi oss ned, fant fram termos og godsaker (ikke noe bål denne gangen, det var det andre i nærheten som sørget for!) med solskinn i ansiktet og kaffe i koppen koste vi oss en god stund - og mens vi satt der kom hyggelige kolleger fra jobben min: Hele familien med både svigermor, hund og barn! Etter en stund måtte vi avbryte den hyggelige samtalen - tross alt er vi i februar og svette kropper blir kalde etter en stund.

Veien tilbake gikk mye fortere enn forventet - og ikke skjønte vi at vi hadde gått så mye oppover, for nå var det opp til flere unnabakker. Ganske folksomt i løypene fremdeles, men vi kom helt frem til bilen uten uhell av noe slag. GPS'en min hadde registrert 7,7 km - ikke allverden til skitur, men deilig likevel! Og neste gang....