Hjelpe og trøste - en hel uke uten innlegg på bloggen?

Jeg får skylde på snøen: på mandag hadde min turkollega og jeg planlagt en av toppturene våre med felles middag. Det var Løvstakken som var målet på mandag, og jeg gledet meg til både turen og det sosiale ved felles middag og prat etterpå. Mandagen startet med at jeg mått ut å måke 15 cm med nysnø, heldigvis lett og fin, men den gav seg aldri! På formiddagen kunne vi skue ut på en stålgrå himmel som drysset stadig mer hvitt pulver over byen! På det kaotiske føret lot jeg bilen stå, og tok en overfylt buss til Løvstakken. Vi møttes hos min kollega, og bestemte oss for nei, i dag er vi bare sosiale...og det var vi: deilig hjortegryte med prat og kortspill! Turen ble til at jeg gikk hjem; 45 minutter, det er da noen kilometer det og?

Tirsdag derimot var det stålende sol: og jeg jobbet med oppgave hele dagen avbrudt bare av litt mer snømåking. Onsdag var det enda verre, snøen falt tyngre og våtere, men utover torsdag avtok det. Nå er alle gater fylt til randen av snø, nede i byen kjører mannskaper det bort, men her i boligområdene ligger det pyramider med snø mellom hver bil, og svære snøhauger som må klatres over for å komme over gaten. Makan til snørik vinter har vi ikke sett her i Bergen - og på toppen av det hele melder vannveket om at vi må spare på vannet; vi har hatt alt for lite nedbør. Jeg tenker med gru på når all denne snøen begynner å smelte!

Denne fredagen var det igjen vakkert vær, med en sol som varmer og smelter snø. På mange hus henger det nå lange istapper, og byens myndigheter går ut med advarsler. I to-tiden ga jeg opp lesing, og tok med meg spade på tur. Ikke for å grave meg ned, men for å drive litt dugnadsarbeid helt for meg selv. Jeg gikk opp I skredder dalen, og ganske riktig; et stykke opp i dalen var det ganske vanskelig å ta seg fram. på det bratteste har det gått folk, men siden det ligger mye snø over alt, var trappene omskapt til en sleip og glatt skråning. Og spaden kom til nytte; trinn for trinn ble snøen omskapt til trinn igjen. To turglade pensjonister kom nedover, de ble glade og takknemlige for at jeg hadde tatt meg bryet, de hadde grudd seg litt for dette bratte stykket. Etter en times tid med graving og trakking, så stien ganske mye bedre ut og nå kan jeg gå på tur i morgen også!