Dårlig luft - og miljøhensyn

Forrige uke tak jeg fatt på vikariatet som jeg skal ha til sommeren, men forrige uke ble mine planer om å gå til jobben forpurret av en svikefull vekkerklokke. I dag våknet jeg våken og opplagt ti minutter før vekkerklokken og gledet meg til at dagen skulle begynne. Jeg kan jo late som om jeg gikk til jobben i dag for å være miljøvennlig, men sannheten er at det er ganske kjekt å gå en tur tidlig på morgenen, med hodet fult av tanker eller ørene full av lydbok. Begge deler er dessverre utelukket. I dag ble det lydbok...men samtidig satte jeg på både pulsmåler og GPS- et virrvarr av ledninger og knapper å trykke på!

Ganske kaldt ute i dag, men etter å ha passert jernbanen var kroppen i full vigør og jeg ble etterhvert ganske varm, og jeg svingte bort mot Grieghallen og inn Lars Hillesgt. . Jeg gikk videre over gamle Nygårdsbro: her er alt klart for bybanen, ganske fint nå når alle gravemaskiner og anleggsarbeid er ferdig. Opp Klaus Hansensgt var fortauene ikke særlig godt ryddet for snø, særlig den delen som er kommunal var vanskelig å gå. Etter 42 minutter var jeg fremme på skolen, GPS'en har registrert at det er tilbakelagt 4,29 km. Det blir ganske høyt tempo, og jeg var ganske varm. Vel framme var det flere mennesker det var lenge siden jeg hadde truffet, og klemmer og nyheter ble utvekslet mellom munnfuller med vann før det ble tid for undervisningen.

Etter undervinsing ble det litt jobbing ved datamaskinen, før dagen ble avsluttet med kurs fra It's Learning. Mye nyttig der, men jeg føler meg alltid som en uoppdragen elev når jeg er på sånne kurs og sniker i vei på egen hånd før læreren har hektet på alle de andre. Nyttig erfaring...

Klokken var nesten 5 før vi gikk ut døren, og til min store glede var det fortsatt lyst ute! Hjem valgte jeg en litt annen rute, gjennom gravplassen og langs Store Lungegårdsvann, men ikke Nonnestien. Jeg valgte å slå følge med en kollega opp til Kalvfarveien, derfra gikk jeg alene via Brattlien og hjem. På denne strekningen var fortauene om mulig enda verre enn de jeg gikk i morges, flere steder var det bare snøskavler der hvor vi fotgjengere skulle gå - og ved møtene trafikk måtte vi klatre rundt på issvuller. Håpløst! Mens jeg gikk hjemover mørknes det, og da jeg kom til Brattlien var det akkurat slutt på kråkene sin "arbeidstid" - de kom flaksene inn fra Askøy i store svermer og slo seg ned i trærne - og holder et voldsomt lydnivå på kra'ingen der de utveksler informasjon om dagens fangst. Et merkeverdig og ganske imponerende, daglig fenomen!

Etter 48 minutter var jeg hjemme, i følge GPS'en er det litt lenger denne veien: 4,34 km.