Tjueti

har jeg bestemt meg for at det heter. Og turåret starter bra: 1.nyttårsdag fikk jeg lurt med meg min kjære ektefelle på skitur på Fløyen. Banen opp og via Skomakerdiket til Brushytten. Ut i lysløypen, innom Åsebu og ned til Fløybanen igjen. Vel hjemme var kalkunen stekt og vi kunne nyte god mat med familie og venner.

Lørdangen ble det nydelig vær, men jeg hadde lovet min yngste datter en bytur for å bruke opp gavekortene - så labbing i byen kvalifiserer ikke for innlegg i turbloggen.

Søndag 3.janmuar derimot var det skyet godt over, men jeg hadde en skitur-avtale med min søster. Så banen opp, denne gangen gikk vi direkte til Brushytten og ut i lysløpypen. Om det var fordi det var søndag eller fordi at juleferien nærmest var over, var det i alle fall mer folk denne dagen enn de andre. Ikke akkurat kø, men en del steder i løypen er snøen litt hardtrampet/hard. Bakken som kalles Donald Ducken, fortjener sitt navn. Vi ser vel ut som den nevnte and noen og enhver når vi setter utfor her, bratt og svingete med humper Kari Traa ville likt. Men jeg datt ikke.

Denne gangen tok vi en pause på Åsebu, og hadde en koselig samtale med de andre turgåerne der. Det er litt forunderlig: i fjellet oppfører folk seg annerledes enn i byen. Det er ikke ofte jeg kommer i snakk med fremmede på feks bussen, men på fjelltur er det liksom "lov" å hilse og snakke med andre.

Vi kom akkurat til Fløybanen da den skulle gå, men å prøve å gå gjennom Fjellveien var ikke tenkelig. Så det ble ned til Promsgt og skiene på skulderen over Krohnengen. Det var flust med akebrett og kjelker på alle mellomstasjonene, og på Skansen. Biler derimot lider en vanskjebne, mange innsnødd og de som er ute har vanskelig for å komme fram....jaja, vi får se hvor lenge det varer. 14 dager sammenhengende med snø er ikke vanlig for vår by!