Å lete etter en lue...

Usedvanlig vakkert vær i Bergen for tiden. Noe som skyldes et høytrykk som har plassert seg over oss, og tydeligvis ikke har tenkt å flytte på seg. Dette gir kaldt vær og sol, den uønskede effekten er at i det vindstille været har forurensing og svevestøv lagt seg som et lokk over byen. Byrådet tok den modige beslutningen om å la halvparten av bilene få kjøreforbud innen sentrumsringen; oddetallsdager får bare de som har bilnummer som slutter på oddetall kjøre, og partall de andre. I kombinasjon med forsterket busstilbud, burde dette gi mindre trafikk. Dessverre lot ikke bergenserne seg overbevise, luftkvaliteten ble ikke bedre før vinden og temperaturen gjorde sitt. Dessverre ble forbudet opphevet med en gang verdiene var akseptable, for min del hadde det ikke gjort noen om biltrafikken hadde blitt halvert en stund fremover. Men i alle fall: idag var det atter sol, ikke så veldig kaldt, og en luftkvalitet som var på det normale. Og for en gangs skyld ble min kjære med på tur, løpefoten hans er ikke helt bra.

Så vi kledde på oss. la i vei opp til Skredderdalen. Men irriterende nok; mens jeg puster tungt, hadde ikke han antydning til anpustenhet! Og jeg som trodde jeg begynte å komme i god form? Jaja, hadde det ikke vært for alle de turene jeg tross alt har gått, hadde jeg nok pustet mye verre; for opp siden fra Skredderdalen, er det bratt! Solen ligger bak åskammen, og ikke før vi var kommet helt opp til Revurtjern fikk vi solen midt i fjeset. Og vinden. Likevel er det deilig å gå bortover mot sør. Det er ikke mange andre på denne stien, men like ved Bjørnebu, ser vi en som fotogrferer....ikke så dumt! Vi kom ut på Brushytteveien, og tok av der det står et skilt til Fjellhytten. Ferden fortsatte mot sør, men nå på stier som er tråkket ned i snøen. Det svinger seg fremover, og plutselig ligger Fjellhytten der, ytterst på kanten med utsikt over Bergensdalen. Det er et flott turmål nå på vinteren, hvis det finnes sol, er den i alle fall her! Og utsikten er vakker...Bergen for våre føtter, og Ulriken tvers over Isdalen.

Vi nyter solskinnet og litt sjokolade en kort stund. Så spør jeg om vi skal gå ned den bratte veien, sda kan jeg lete etterluen jeg mistet sist jeg gikk her? Bjørn som ikke har erfaring med turgåing i dette området samtykker, men blir litt forskrekket over at det er såpass bratt nedover. Noen har gått her, men det kan godt ha vært meg selv for en ukes tid siden. Sporene er ikke veldig tydelige, og flere steder går vi gjennom snøen. På det bratteste setter vi oss ned på baken og lar oss skli nedover, det er merkelig så mye brattere det er nedover enn oppover? Men vi kommer helskinnet ned, men ser ikke noe til luen min. Kanskje den dukker opp til våren? Etter en stund kommer vi til veien som bukter seg opp Knatten, og like etter er vi på Kamveien. Noen aker fremdeles, men snødekket er litt tynnslitt enkelte steder. Ved idrettsplassen der vi hadde det så gøy forrige søndag, er det i dag aldeles folketomt. Herfra er det ren transportetappe ned over Skansemyren og hjem.

Jaja, ingen lue, men deilig solskinn og flott tur!