Sandviksfjellet

Siden jeg har vært student i tre dager har det ikke blitt så mye trening. Selv om været ikke var det aller beste, tenkte jeg å legge ut på en lengre tur i dag. Opp Skredderdalen over Sandviksfjellet, og videre til Rundemanen var planen. Jeg tok meg tid til å pakke ryggsekk, ta med termos (takk for julegaven!), varmt vann og både kaffe og sjokoladepulver. Fant til og med en rett-i-koppen suppe - alt gikk oppi sammen med sitteunderlaget, litt ved/opptenningsbriketter og hodelykt (!). Ikke at jeg trodde jeg kom til å få bruk for lykt, men den hører liksom til i sekken.

På veien opp Skredderdalen var jeg glad for broddene, særlig i det steinete partiet langs elven. Lurte på om jeg burde advare de som var på vei nedover, men regnet med at de ville nok finne ut av det selv. Ved Demningen tok jeg av til venstre langs vannet. Jeg la i vei oppover skogen, det var ikke så mange som hadde gått der, og etter en stund ble sporet mer eller mindre borte. Litt usikker på om jeg burde gå ned igjen, eller om jeg skulle fortsette, speidet jeg etter fotspor. Jeg mente jeg så noe som kunne ligne på spor som var blåst igjen og trakket i vei...jeg er fremdeles ikke sikker om det vare en sti eller om snøen bare hadde fått såpass med skare at den bar. I alle fall, etter en stund var "sporet" veldig utydelig, og jeg gikk gjennom snøen flere steder. Så er det det evige dilemmaet når en er kommet såpass i vei: skal en snu eller bare fortsette mot målet? Jeg fortsatte og kom frem til "Breidablikk"-hytten, og sant nok fin utsikt fra velholdt hytte, men kraftig vind. Så jeg fortsatte videre i det som uomtvistelig av spor etter ski. Det gikk greitt et stykke, men så var sporet borte igjen! Det ble en ganske tung tur på denne måten, og da jeg kom til neste hytte (hvem som nå eier den?) kom jeg fram til at veldig mange hytter ligger med fin utsikt, men mye vind! En liten sving innover på fjellet igjen og her fant jeg en stor stein som ga god ly. En pause med bål, kyllingsuppe og kaffe. Mmmm..og etterpå en kopp kakao. Mens jeg satt her funderte jeg på om jeg skulle gå tilbake i samme spor, fortsette til Rundemanen eller gå ned Munkebotn?

Tilbake i samme spor syntes jeg ikke var særlig tiltrekkende, men å fortsette til Rundemanen kunne bli strabasiøst på snø som bare delvis bærer. Så mellomtingen ble å forsette bortover fjellsiden på Sandviskfjellet, ned noen bratte skråninger ned til Ankerhytten og videre ned til Langevatnet. Ingen som badet i dag.

Her kunne jeg evt tatt tilbake til Skredderdalen, men veien om Munkebotn var det en stund siden jeg hadde gått, og den vant. Et stykke ned i veien oppdaget jeg at den ene brodden min var borte vekk- svarte....! tenkte jeg da, men orket ikke gå oppover igjen for å lete. Nedover svingene på Munkebotn gikk det greitt med en sko med brodder, og hele veien traff jeg ingen andre. Ved Sandviken sykehus tok jeg av mot Fjellveien, og fra der er ikke veien hjem lang!

Må innrømme at jeg fikk opp både puls og energiforbruk på denne turen - men etterhvert begynner jeg å lengte etter bare myrer og stier en kan se!