Brodder

er en fin oppfinnelse. I dag kunne jeg gå opp Skredderdalen aldeles ubesværet med brodder under skoene. Utstyrt med både pulsmåler og GPS føler jeg at turen har fått et teknologisk tilsnitt som jeg på en og samme tid synes blir litt komisk, og litt artig. Å få ut ruten på Google earth er jo litt morsomt, ha med kamera gir en del fine bilder og holde oversikt over egen trening liker jeg også, men skulle ønske alt var i ett og samme verktøy. Jaja, det kommer kanksje?

Sammen med min søster la vi i vei, nesten samme rute som forrige søndag, men denne gangen tok vi av ved stien til Revurtjørn. På åskammen ovenfor Halfdan Griegsvei (tror dette er den eneste veien på fløyen som er oppkalt etter noen...) hadde vi nydelig utsyn over byen. Selv om det var midt på dagen var det ganske dunkelt, skyene ville liksom ikke helt trekke seg vekk fra solen.

På veien inn til Revurtjørn passerte vi et picknick-bord som åpenbart gleder seg til sommeren, det hadde blitt tildekket med akkurat så mye snø som det klarte å holde! Rundt Revurtjørn er det laget en del skulpturer i tre, en rev og en bjørn. Ved tjernet har noen laget en av disse overbygde buene som finnes mange av på byfjellene, denne heter naturligvis Bjørnebu. Her tente vi bål, men det var noen rart med trekken: det ble liksom aldri full fyr og vi ble sittende i røyken til det var på tide å rusle hjemover. Men innen den tid hadde vi fortært både sjokolade, appelsin, kaffe og fått snakket en god del. Mye om hund.

På veien nedover traff vi bekjente og det ble et lite pratestopp...før vi tok av innover i skogen ved Fløyvarden og ned Tippetue. Et nødvendig tissestopp inne mellom trærne, heldigvis uten andre forbipasserende. Noe mer behagelig å gjøre en sommersdag, men deilig å få lettet trykket på blæren. Ved Breistølen tok vi av fra veien og klamret oss til gjerdet nedover de verste brattene i passasjen mellom husene.

Vel tre timer etter vi la ut hjemmefra var jeg hjemme igjen - kan noen skjønne hvorfor de andre ikke blir med?