Topptrim

Noen ganger er det veldig kjekt å kjenne noen dyktige organisatorer. Min tidligere kollega er en av dem. Allerede en av de første dagene i januar hadde hun vært i sportsbutikken og hentet deltaker kort til oss - og det første hun oppdager er at hver av bronsetoppene: Landåsfjellet, Løvstakken og Sandivksfjellet ligger jo rett ved siden av oss tre som gikk turene sammen i fjor. Dermed foreslår hun turer etter jobb, med felles middag og påfølgende kortspill etter en oppsatt plan....og vi andre kan bra nikke og smile og glede oss!

Nå ble det bare to av oss på den første turen - men etter jobb mandag 18 stilte vi klar for Topptur nummer 1 til Landåsfjellet, også kjent som Nubbevarden. Min kollega er alltid fornuftig utstyrt, og denne gangen kunne hun låne meg et par brodder, jeg takket ja. Jeg forsikret meg om at vi hadde med kortene, og i sekken lå hodelykten i tilfelle det skulle bli mørkt før vi kom hjem. Direkte solskinn var det ikke, og litt vind og noen snøfnugg i luften, men turen starter på fin vei rett oppover i skogen. Siden det var en stund siden vi hadde sett hverandre, ble vi litt kortpustet av snakkingen oppover det første stykket. Frem til Nubbevannet var det fint opptråkket sti, og vi holdt godt tempo. Videre fra vannet til varden var det også sti, men litt mindre tråkket ned. Etter vel en halvtime var vi framme, fikk klippet i kortene og skrevet oss inn i boken. Første av ni topper er unnagjort! Beklageligvis er det ikke bare positive sider ved å få ny telefon; jeg ante ikke hvordan kamera fungerte. I vinden på toppen av varden var det et dårlig sted å prøve ut - så det blir bare et uklart bilde denne gangen, men det beviser at vi var der!

Vi skyndet oss ned til vannet igjen, men la denne gangen veien om Landåskammen - med flott utsikt ut over bergensdalen. Her var det enda færre som hadde tråkket, og en del steder hadde snøen blåst igjen sporet - da var det greitt at min kollega hadde staver til å kjenne etter hvor det var sti! Og selv om det ikke var sent på dagen, var det noe med lyset som gjorde at all dybde i terrenget ble borte, og når stien begynte å gå bratt nedover i tillegg, var jeg veldig glad for broddene! Disse broddene ser ut til å være tilpasset fjellstøvler, med brei såle, spiralfjærer på kryss under og en stropp til å feste over lissene. Tror jeg skal investere i et par sånne....

Etter halvannen time nærmet vi oss hjemmet, det var begynt å skumre, men ennå ikke behov for hodelykt. Det var deilig å komme inn til ferdigsteikt fiskegrateng, men kortspillet ble vi enig om å vente med til var tre! Og enda er det mange topper igjen - jippi!