Snø

Joda, snøen ligger fortsatt!

Og erfaringen tilsier at det å prøve å gå på tur i snø, er ganske strabasiøst. i alle fall utenfor veiene. Så da får en tilpasse seg; på med ski. Å ta Fløybanen fra mellomstasjonene og opp er mye rimeligere og dessuten kortere vei for meg, så med bare ti minutter til neste avgang stormet jeg ut av huset. Husket på både votter og lue, penger og ski. Kom frem i det Fløybanen kjørte inn på stasjonen i Proms gate, men rakk ikke å få billett ut av maskinen. Og siden banen stopper så kort til på mellomstasjonene, snek jeg meg inn porten sammen med en mann, og spurte føreren høflig om jeg kunne kjøpe billett ombord. Det kunne jeg ikke. Men føreren var utålmodig etter å komme videre og ba meg bare gå inn. Jaja, gratistur til toppen - egentlig fortjente jeg det...for tidligere har det hendt flere ganger at jeg har kjøpt tur/retur og bare brukt en vei.

På alle mellomstasjonene oppover kom det på nye passasjerer, de fleste med kjelker og akebrett, men også noen skigåere og "fotgjengere". Underveis kom jeg på at jeg hadde glemt skismurning....æsj, bakglatte ski gir lite trivelig skitur! Men siden jeg hadde husket lommeboken, hadde jeg et håp om at de kanskje hadde skismørning i kiosken. Synet av alle souvenirene, elger, laksefisker, bryggehus, t-skjorter og alt det andre fikk meg til å tvile. Men aller lengst inne i kroken fant jeg tre sorter skismørning, og selv om prisen var stiv, ble det tur uten bakglatte ski.

Denne gangen la jeg veien om Skomakerdiket. På veiene innover følte jeg meg helt hensatt til et julepostkort. Nydelige, snøtunge trær danner nærmest en tunnel på deler av stien, og helt alene kunne jeg nyte skisporet og naturen- alle akebrettistene hadde selvfølgelig satt kursen mot Fløysvingene og Tippetue. I oppoverbakkene mot veien til Brushytten traff jeg en tidligere kollega, så det ble en lengre pratepause. Ved Brushytten var det relativt folksomt, men som sist var jeg nærmest alene etter jeg svingte av mot lysløypen.

Selv om klokken så vidt hadde passert 16.00 begynte det å skumre, og en del steder i lysløypen var det slett ikke lys. Men jeg kom meg tilbake til Fløybanesatsjonen uten knall og fall denne gangen. Og som seg hør og bør, løste jeg billett og ble med til Fjellveien. Her spente jeg på meg skiene igjen, og akkurat på denne tiden av dagen var det lite folk her, bare en mann med en liten, entusiastisk hund som hadde funnet seg et papirlommetørkle han ikke ville gi slipp på! Så selv om noen har funnet ut at Fjellveien bør brøytes, gikk det greitt å komme seg frem på ski, også nedover Persenbakken. I trappene måtte skiene av, og etter det var det ikke å tenke på mer skigåing. Jaja, det blir vel flere turer?