Luciafeiring

Turlaget har mange fine arrangementer. Luciafeiring på Fløyen er en av dem. Denne gangen trodde jeg at jeg hadde fått lånt noen barn til å bli med, men nei...de måtte tidlig hjem. Så avtalte jeg med en venninne, vi ble enig om at barn er vel ikke obligatorisk selv om det er barnas turlag som arrangerer? Men like før avmarsj, meldt hun av bud av gode grunner. Siste nødløsning: de jeg bor sammen men: men en etter en takket de nei til mitt glimrende tilbud om fakkeltog på Fløyen og lussekatter ved bålet ved Skomakerdiket. Kan det hende jeg har fått feil familie?

Ja, ja...siden jeg hadde bakt lussekatter og hatt kaffe på termosen gikk jeg da. Via Breistølen opp til barnehagen på Fløyen og videre til Fløybanestasjonen. Litt uorganisert oppmøte, så jeg tok meg en runde i det som var merket Nissløypen. Om sommeren hetter det trollskogen, og jeg må innrømme hadde jeg vært tre år gammel hadde jeg vært mektig skeptisk til de " nissene" jeg traff på innover i skogen.

Litt bedre da med en ekte nissemor, og nissefar og mange nissebarn som holdt til i skogen og brant bål ved en av de mange buene som er satt opp rundt i byfjellene! Disse gjorde seg akkurat klar til avmarsj, så jeg returnerte til Flybanestasjonen. Og ære den som har laget turløype med oppgaver...det varn mange barn og voksne som fulgte lyktene og postene

innover i skogen. Det så ganske artig ut! Nå var oppmøtet til turlaget begynt å flokke seg, med tente fakler var de et syn der de toget innover veien. Litt mørkere hadde gjort seg, men vakkert var det likevel med lysskjæret fra fakler innover i skogen.

Mange blide barn og foreldre, enkelte besteforeldre og kanskje en og annen som hadde bare blitt med? Litt på sidelinjen følte jeg meg der jeg sto alene for meg selv, så jeg la i vei på en egen tur. Etter en runde i skogen, kom jeg tilbake til nissefar og nissemor sitt bål. Det var ennå litt glør i bålet. Kunne jeg få fyr på det igjen? Jeg samlet det jeg fant av småkvist, knakk i småbiter og la på glørne. Blåse, puste , blåse...jo det glimter til i glørne,,,blåse, blåse...litt mer...og der slikker en liten flamme opp, og blir borte. Men urmennnesket i meg nekter å gi opp, og litt etter litt får jeg fyr. Og jeg henter mer ved, våte kvister som freser og lager rare lyder der de ligger på bålet. Men det brenner! Jeg skjenker en kopp kaffe og spiser en lussekatt og ser inn i flammene - jammen er det kjekt med bål! Jeg holder liv i flammene en stund, men begynner etterhvert å lure på om jeg kommer til å finne veien igjen - av erfaring vet jeg at det kan bli ganske beksvart på veien ned gjennom Tippetue. Dessuten er det Lucianatten - eller natten for mørkekreftene i gammel folketro....Åsgårdsreien var også på ferde denne natten - så tenn alle lys! Litt motvillig lar jeg flammene brenne ut, og tutler nedover. Ganske riktig - fra barnehagen og nedover er det så vidt jeg ser veien, men dreier likevel av med Breistølen. Der går det overraskende bra nedover stien og så er jeg tilbake i urbane strøk. Med bållukt i klærne....deilig!