Forkjølelsen holder på å gjøre meg gal - å sitte inne dag etter dag (uten høy puls) gir meg mareritt! Så i dag prøvde jeg å lokke med meg den yngre garde ut på ski, men den eneste som takket ja til tilbudet var min kjære ektefelle. Vi tok Fløybanen opp, og til tross for masse folk kom vi med føste bane og var oppe i løpet av få minutter. Gradestokken viste -2 grader, ikke så ille. Smørning og så i vei! Litt følelse av å gå i kø til vi kom til Brushytten, non var til fots med akebrett og kjelker, andre var som oss på ski. Men etter Brushytten var det ut i lysløypen, her var det ingen "fotgjengere" og sporet var godt beredt. Gjennom hele løypen til Åsebu uten å treffe noen - litt rart? I nedoverbakker blir jeg litt pysete og litt snødrev var det, så litt dårlig sikt kombinert med mine skrale skiferdigheter førte til et par knall og fall. Pytt sann!
Returen ned fra Fløyen ble litt mer spennende enn jeg setter pris på: alle akebrettene og rattkjelkene skraper bort snøen og steinene stikker gjennom hardtrampet snø - ganske vanskelig å stå på ski på. Og med folk som kommer mot en og noen som kommer i full fart bakfra, fant jeg ut etter en stund at det var bedre å gå til fots. Så med skiene under armen spaserte vi siste stykket hjem, og i Fjellveien ville det i alle fall ikke vært mulig å gå på ski...noen har funnet det for godt å salte og strø der?
Ja, ja...jeg kom helskinnet hjem fra vinterens første skitur, men neste gang tror jeg jeg tar banen begge veier!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar