Sko til besvær

Hm...turen hjem fra foreldremøte på Hunstad i går ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg.
På grunn av litt tett program på dagtid, hadde jeg bestemt meg for å legge dagens tur i etterkant av foreldremøtet. At det var kveld og mørkt var iberegnet, og jeg hadde utstyrt meg for regnvær. På øret hadde jeg selsakap av en ny lydbok av Terry Pratchett - så alt lovet godt.

Nå har jeg skjønt at det faktisk er noen er ute i verden som synes at bloggen min er verdt å lese - og det må jeg innrømme jeg synes er litt smigrende. MEN kjære lesere - under hvert turinnlegg er det en liten boks for kommetarer. Det hadde vært veldig hyggelig om dere la igjen noen ord - det kan faktisk være anonymt om dere ønsker. Dessverre følger det ingen foto med denne turen - mobilkamera er ikke så veldig glad i nattemørket. Men kanskje føttene mine hadde fortjent et bilde?

Turen gikk bort forbi Årstad kirke (valgte å ikke legge veien om krikegården - ikke så mye på grunn av tanken på eventuelle spøkelser, men de eventuelle levende som oppholder seg på en mørk kirkegård...føler ikke noe behov for bekjentskap med dem) og mot krysset på Haukeland. Og allerede her fikk jeg de første tegn på at dette kunne bli litt problematisk: skoene jeg hadde på gnagde på hælen. Så bortover Årstadveien, forbi Odontologen hadde jeg sikkert et litt merkelig ganglag - litt sånn strekk på foten for å unngå at gnagingen tiltok.

Hadde det ikke vært fordi boken var såpass underholdenede - hadde jeg kanskje gitt opp før, men i krysset der en går opp Gamle Kalvedalsvei til det fisefine strøket på Kalvfaret, måtte jeg gi etter; Skoene gnagde, og det var ikke noen vei utenom; de måtte av!
Så hva gjør en da?

Høst og regnvær, og ingen sko? Jeg kan bare kort fortelle at det var kaldt! På sokkelesten gjennom Brattlien og over Skansen, forbi Kronengen og hjem...

Langtur

Tur til Roma - studier på Stord...det har blitt litt mye stillesitting til meg å være siste tiden. Så en langtur sto på planen. Opp Skredderdalen, videre til demningen Sandviksfjellet, opp til Rundemanen. Været var ikke så verst - litt overskyet, og mye vind, men siden det ikke har regnet de siste dagene var det ganske tørt og fint å gå. På Rundemanen var det som alltid flott utsikt, sjø og vann gjenspeiler grå høsthimmel, og gresstustene er begynt å bli mer oransje enn gule. Ikke så veldig mange turgåere ute denne søndagen, så da hilser man pent på alle man treffer.

Terry Pratchett har skrevet mange morsomme bøker, og denne gangen hadde jeg selskap av Mort som er i lære hos Døden. Det går ganske dårlig for han, og noen litt ukontrollerte latterutbrudd måtte de møtenede turgåerne tolerere.

Hustrig og kaldt på toppen - vinden rusket godt i klærne. Fra Rundemanen gikk jeg videre til Hyttelien, og videre mot Midtfjellet. Når en snur seg her kan en se Bergensbakken og undre seg over de som bygde skihopp her på baksiden av Rundemanen. Litt av et dugnadsarbeid, og bakken var i drift i et par tiår med store navn som Birger Ruud. Tror det er flere år siden det har vært nok snø til et unnarenn nå, og tviler på at dagens publikum hadde giddet å gå 1-2 timer for å se på....

Ved det som heter Ø.Jordalsvannet kan en gå videre over Vidden, men det var ikke der jeg hadde tenkt meg. Jeg tok av til venstre, opp mot Vardegga og Vikinghytten.

Flagget på Vikinghytten hadde takket for seg - en hard tjeneste her ytterst på kanten ned mot Arna! Jammen rart å tenke på de som bygget hytten her på dugnad mer eller mindre bar den på ryggen inn fra byen. Litt av en innsats. Mannen som solgte meg kaffe ga meg en liten omvisning på loftet også - der er det jammen sengeplass til 15 personer. I følge mannen er det få som bruker den til overnatting...hm, noe å tenke på? Deilig med varm kaffe og en Kvikklunsj på benken i en hytte med bål på peisen. Etter en tid fortsatte jeg turen.

Målet denne gangen var en fjelltopp som jeg ikke har vært på tidligere; Storesåta. Et par ganger har jeg gått fra Hjortland og opp til Vikinghytten - kjempefin tur, men i dag hadde jeg tenkt meg over Storesåta ned til Rolland. På veien hit passerer en Ørnafjellet (det navnet tror jeg det deler med flere andre fjell!) og videre langs Vindalseggen. Artig å gå på eggen og kikke ned i Vindalen og vite at Selviken ligger like nedenfor. Men absolutt ikke et sted å gå for de med høydeskrekk!

Turen via Storesåta var noe lenger enn jeg hadde trodd, men morsomt å se Rundemanen fra denne vinkelen! Stien slynget seg ganske bratt nedover herfra, men omsider kom jeg ut midt i boligområdet på Rolland. Jeg ble hilst velkommen av en hund med ball, som gjerne ville leke, men ikke gi fra seg ballen!

Så kom min snille mann og hentet en trøtt, men fornøyd turgåer. 4 timer og 21 minutter (effektiv gåtid!) er jeg ganske fornøyd med.

Stord

3 dager på Stord - i vakkert høstvær og en scenografi som kan få nasjonalfølelsen til å svulme. Løvskogen lyser i gult, oransje, rødt, brunt og innimellom grønt. Fantastisk flott!

Så da er det litt sørgelig å sitte inne og se ut på alt det vakre....

Men da vi slapp ut fra forelseningssalen (spennende forelesninger om forskningsmetode!) på onsdag og kom hjem til studentheimen, kunne jeg endelig bevege meg litt!

Ut på tur, først på fortauet i boligbebyggelsen, så langs lysløype litt mer ut i terreng. Men turen ble kort siden vi skulle til med gruppearbeid.

Neste dag var like vakker - men den ene forelseseren vår hadde en original innfallsvinkel til kvalitativ metode; vi dro til Galleri Giga i Leirvik, en flott opplevelse! Og at en gallerieieren er en venn av en venn, er jo litt morsomt. Men når ku-utstillingen åpner vil jeg tilbake!

Etter skoletid torsdag fikk jeg med meg en hyggelig medstudent, og sammen fant vi fram til en skogsløype, og i høstluften fikk vi snakket både faglig og sosialt. Jeg tror nok at vårt videre gruppearbeid skal fungere godt! Fredag var det hjemreise, men det ble tid til et middagsbesøk i Prestegarden på veien. Hyggelig med familie som tar så godt imot!

Tur til ....ROMA?

Nåja, her har jeg veid litt for og imot. Tur, sånn som jeg har brukt det i tidligere innlegg på bloggen min, skal vel strengt tatt føre til høy puls og nærhet til naturen. Men, jeg har jo allerede i en del innlegg fraveket kravet om natur, så da kan jeg vel også fravike kravet om høy puls?

I alle fall, min elskede og jeg har vært på tur, uten barn, til Roma. For min del var det første besøk der, og byen imponerer. Der andre steder ville hatt et museum for å stille ut gjenstander, eller beskrive et gammelt byggverk, har Roma de stående rundt omkring i byen. Og ikke bare står de der, mange av de historiske byggene er fremdeles i bruk!

Turistattraksjoner er det mange av, vi rakk bare over brøkdelen av dem. Selv midt i oktober kryr det av turister der, jeg er lurer på hvordan det er i ferietiden? Collusseum gjorde likevel et veldig inntrykk, likeså Forum Romanum. Begge guidene våre hadde god historisk innsikt og kunne fortelle både om byggverkene og om folkene som levde her for 2000 år siden. Og begge var ganske kritiske til hvordan den katolske kirken hadde formet historien, og ikke minst; hvordan den hadde forsynt seg grovt av antikke bygg for å lage flotte kirker.

Og flotte kirker - ja, det finnes det mange av. Vi prioriterte Peterskirken. 1,5 times kø for å komme opp til kuppelen, må en vel regne med. At noen sniker og tror at køer ikke gjelder dem, har jeg vanskeligere for å svelge...Men vi kom frem til billettluken, der kunne vi kjøpe billetter til fots, eller med heis. For å unngå enda en kø, valgte vi selvfølgelig til fots. Og som gode naboer av Stoltzen...gikk vi de 550 trappetrinnene. Enkelte steder ble det både bratt og trangt, men vi kom opp. Og for en utsikt!

Ellers er jo Roma en by med mange fontener, der en faktisk kan drikka av vannet! og uendelig mange kafeer og restauranter. Vi besøkte mange små og store serveringssteder, men utendørs var det for det meste for kaldt. Temperaturen som uken før hadde vært opp i 25 grader, hadde brått sunket til 16-17 grader og med nordavind, var det ikke så trivelig å sitte i ro. Men verdt et besøk - absolutt!

Tur - til eller helst, fra Danmarksplass

Jada turmål kan ha mange funksjoner.

Dagens tur var ikke trimrelatert, men sosialt.

Heldigvis er det noen som tenker på meg - og da min venninne ringte og spurte om jeg ville være med på Quiz, kunne jeg ikke si nei! Så oppgaveskriving, koffertpakking og alt annet ble gjort unna kjapt. Klokken 19.30 stakk jeg innom min datter, som vi også hadde rekruttert til laget. Sammen tok vi gratisbussen (!) til VilVitesenteret. Og derfra er jo spaseturen til Bien på Danmarksplass veldig kort. Så turen til Bien ble ikke lang.

På Bien - denne hyggelige pub/kafeen som ligger på Danmarksplass, har i lange tider vært bortgjemt bak gjerder og anleggsmaskiner. Men heldigvis har eierne holdt ut - og det ser ut til at stedet er "liv laga". Og om onsdagen har de Quiz. Neste uten spørsmål om sport, og det er jeg ikke lei for!

Quiz var et nytt konsept for meg, men morro var det! Delt i lag av ulik størrelse, fikk vi utdelt svarskjema. Vi ble geleidet gjennom 40 spørsmål om alt mellom himmel og jord. Ikke vet jeg hva de kaller vrakpanten for biler i USA - men etter at lagene hadde byttet ark og rettet for hverandre, ble poengsummen til alle gruppene lest: og av 14 lag kom vi ut som nummer fire - en innsats vi ikke trenger å være flau over. Akkurat hva mitt bidrag i denne sammenhengen ble, er jeg litt usikker på, men jeg får kanksje bli med en annen gang også?

Men fornuften tok meg, oppgaven er ikke helt ferdig - etter quizen tok vi bena fatt og la ivei hjemover. Nydelig kveldstund, oppholdsvær og kaldt og klart. Via Gamle nygårdsbro, med ventende bybaneskinner, videre forbi Florida og gjennom Nygårdsgaten. Vi la veien forbi Grieghallen og videre over Festplassen, Torgalmenning (mye folk ute her!), Torget og opp ved Kjøttbasaren. Slår meg at vi har litt merkelige navn i denne byen vår - få navn som inneholder ordet gate eller vei!

I Øvregaten var det ikke mange, men det var tydelig folksomt på Dr Wiesners, lyden av stemmesurr og latter nådde helt ut på gaten. Et lite stopp på 7-11 på Støletorget, og så var jeg nesten hjemme. En tur jeg knapt ble varm av - men trivelig kveld likevel!

Litt i overkant...

...med en tur nummer to denne dagen? Men "solen skein så blidig" - som det synges i Fjellveisangen.

Så etter foreldresamtale, og etter å ha fortært middag laget av grei sønn i huset, tok jeg på meg joggesko og gikk ut i den fremdeles kalde og fine høstdagen.

Kunne kjenne på lårmuskulaturen at den hadde vært i aktivitet dagen før også, så opp Mulesvingene tok jeg det ganske med ro. Her fant jeg forresten noen rognetrær som fremdeles var fullt "påkledd" - samtlige andre rognetrær jeg har tatt bilder av denne høsten har hatt røde bær på nakne greiner. Hmm..mindre vind her, kanksje?

Eller andre teorier?

Oppover Skredderdalen møtte jeg mange på vei nedover, regner med at en del av de har gått opp Stoltzen. Den stien som i forrige uke var en elv, hadde krympet inn igjen til ingenting og det var tørt og fint oppover dalen. Gikk videre til demningen og tok opp mot Brushytten, jammen var det folksomt der også! Underveis beundret jeg nydelige gule bjørketrær, røde rognebær, fine oransje/grønne/gule farger på bøketrærne og gress og strå i kunstferidge former. Synd det er så få dager vi virkelig kan nyte synet! Det er ikke helt det samme i regnvær.

Tidligere på dagen da jeg kjørte bil hjem fra Hunstad - fikk jeg et nytt perspektiv på Fløyen; "En fjelltopp som troner like ovenfor Starefossen...hmmm der har jeg ikke vært så vidt jeg kan huske???" På veien nedover tenkte jeg på dette, og lurte på hvor stien ut dit gikk. Så da en sti gikk i den retningen jeg mente det måtte være, fulgte jeg den sørover. Men det var ikke helt dagen for utforsking, lårene mine protesterte og litt trøtt i kroppen bestemte jeg meg for å ta neste sti vestover igjen. Det gode med å gå på Fløyen er jo at uansett hvilken sti du roter deg inn på, kan en umulig rote seg vekk. Byen og de andre fjellene ligger der som veivisere, og ganske riktig snart dukket den vanlige turveien opp foran meg....men neste gang.....

Full fart forbi Fløyvarden - og gjennom skogen. Igjen hadde jeg selskap av Herreavdelingen på øret, og de to mennene jeg traff så litt rarrt på meg da jeg kom full av latter nedover trappene. Pytt - videre nedover Tippetue og via Breistølen hjem. Godt med en kopp kaffe foran pc'en da!

Transport-tur?

Finnes det et sånt ord? Kanskje ikke, men hadde det ikke vært for det strålende solskinnet hadde jeg kanskje valgt en annen form for transport til Hunstad skole.

Så etter noen timer over tastaturet var det deilig å gå ut i det kalde, klare høstværet. Jeg la ruten om Fjellveien, og gikk den hele veien til ende. Underveis koste jeg meg med flott utsikt, nydelig høstfarger og SOL!

Herreavdelingen på Podkast fikk meg til å le et par ganger underveis, så stakkars andre turgåere trodde vel jeg var litt skrullete. Men herrene Yan Friis, Finn Bjelke og ikke minst "herren" Ingrid Bjørnhov har mye morsomt på hjertet.

Ettersom turen skred fram forsto jeg at jeg hadde lagt litt for knappe rammer for turen . klokken tikket ubønnhørlig mot avtalt klokkeslett, og det var et stykke igjen! På oppfordring løste min kjære problemet mitt, han plukket meg opp ved Haukeland og sammen kjørte vi til første foreldresamtale for dette året. Men det er en helt annen sak.