Tur til ....ROMA?

Nåja, her har jeg veid litt for og imot. Tur, sånn som jeg har brukt det i tidligere innlegg på bloggen min, skal vel strengt tatt føre til høy puls og nærhet til naturen. Men, jeg har jo allerede i en del innlegg fraveket kravet om natur, så da kan jeg vel også fravike kravet om høy puls?

I alle fall, min elskede og jeg har vært på tur, uten barn, til Roma. For min del var det første besøk der, og byen imponerer. Der andre steder ville hatt et museum for å stille ut gjenstander, eller beskrive et gammelt byggverk, har Roma de stående rundt omkring i byen. Og ikke bare står de der, mange av de historiske byggene er fremdeles i bruk!

Turistattraksjoner er det mange av, vi rakk bare over brøkdelen av dem. Selv midt i oktober kryr det av turister der, jeg er lurer på hvordan det er i ferietiden? Collusseum gjorde likevel et veldig inntrykk, likeså Forum Romanum. Begge guidene våre hadde god historisk innsikt og kunne fortelle både om byggverkene og om folkene som levde her for 2000 år siden. Og begge var ganske kritiske til hvordan den katolske kirken hadde formet historien, og ikke minst; hvordan den hadde forsynt seg grovt av antikke bygg for å lage flotte kirker.

Og flotte kirker - ja, det finnes det mange av. Vi prioriterte Peterskirken. 1,5 times kø for å komme opp til kuppelen, må en vel regne med. At noen sniker og tror at køer ikke gjelder dem, har jeg vanskeligere for å svelge...Men vi kom frem til billettluken, der kunne vi kjøpe billetter til fots, eller med heis. For å unngå enda en kø, valgte vi selvfølgelig til fots. Og som gode naboer av Stoltzen...gikk vi de 550 trappetrinnene. Enkelte steder ble det både bratt og trangt, men vi kom opp. Og for en utsikt!

Ellers er jo Roma en by med mange fontener, der en faktisk kan drikka av vannet! og uendelig mange kafeer og restauranter. Vi besøkte mange små og store serveringssteder, men utendørs var det for det meste for kaldt. Temperaturen som uken før hadde vært opp i 25 grader, hadde brått sunket til 16-17 grader og med nordavind, var det ikke så trivelig å sitte i ro. Men verdt et besøk - absolutt!

Tur - til eller helst, fra Danmarksplass

Jada turmål kan ha mange funksjoner.

Dagens tur var ikke trimrelatert, men sosialt.

Heldigvis er det noen som tenker på meg - og da min venninne ringte og spurte om jeg ville være med på Quiz, kunne jeg ikke si nei! Så oppgaveskriving, koffertpakking og alt annet ble gjort unna kjapt. Klokken 19.30 stakk jeg innom min datter, som vi også hadde rekruttert til laget. Sammen tok vi gratisbussen (!) til VilVitesenteret. Og derfra er jo spaseturen til Bien på Danmarksplass veldig kort. Så turen til Bien ble ikke lang.

På Bien - denne hyggelige pub/kafeen som ligger på Danmarksplass, har i lange tider vært bortgjemt bak gjerder og anleggsmaskiner. Men heldigvis har eierne holdt ut - og det ser ut til at stedet er "liv laga". Og om onsdagen har de Quiz. Neste uten spørsmål om sport, og det er jeg ikke lei for!

Quiz var et nytt konsept for meg, men morro var det! Delt i lag av ulik størrelse, fikk vi utdelt svarskjema. Vi ble geleidet gjennom 40 spørsmål om alt mellom himmel og jord. Ikke vet jeg hva de kaller vrakpanten for biler i USA - men etter at lagene hadde byttet ark og rettet for hverandre, ble poengsummen til alle gruppene lest: og av 14 lag kom vi ut som nummer fire - en innsats vi ikke trenger å være flau over. Akkurat hva mitt bidrag i denne sammenhengen ble, er jeg litt usikker på, men jeg får kanksje bli med en annen gang også?

Men fornuften tok meg, oppgaven er ikke helt ferdig - etter quizen tok vi bena fatt og la ivei hjemover. Nydelig kveldstund, oppholdsvær og kaldt og klart. Via Gamle nygårdsbro, med ventende bybaneskinner, videre forbi Florida og gjennom Nygårdsgaten. Vi la veien forbi Grieghallen og videre over Festplassen, Torgalmenning (mye folk ute her!), Torget og opp ved Kjøttbasaren. Slår meg at vi har litt merkelige navn i denne byen vår - få navn som inneholder ordet gate eller vei!

I Øvregaten var det ikke mange, men det var tydelig folksomt på Dr Wiesners, lyden av stemmesurr og latter nådde helt ut på gaten. Et lite stopp på 7-11 på Støletorget, og så var jeg nesten hjemme. En tur jeg knapt ble varm av - men trivelig kveld likevel!

Litt i overkant...

...med en tur nummer to denne dagen? Men "solen skein så blidig" - som det synges i Fjellveisangen.

Så etter foreldresamtale, og etter å ha fortært middag laget av grei sønn i huset, tok jeg på meg joggesko og gikk ut i den fremdeles kalde og fine høstdagen.

Kunne kjenne på lårmuskulaturen at den hadde vært i aktivitet dagen før også, så opp Mulesvingene tok jeg det ganske med ro. Her fant jeg forresten noen rognetrær som fremdeles var fullt "påkledd" - samtlige andre rognetrær jeg har tatt bilder av denne høsten har hatt røde bær på nakne greiner. Hmm..mindre vind her, kanksje?

Eller andre teorier?

Oppover Skredderdalen møtte jeg mange på vei nedover, regner med at en del av de har gått opp Stoltzen. Den stien som i forrige uke var en elv, hadde krympet inn igjen til ingenting og det var tørt og fint oppover dalen. Gikk videre til demningen og tok opp mot Brushytten, jammen var det folksomt der også! Underveis beundret jeg nydelige gule bjørketrær, røde rognebær, fine oransje/grønne/gule farger på bøketrærne og gress og strå i kunstferidge former. Synd det er så få dager vi virkelig kan nyte synet! Det er ikke helt det samme i regnvær.

Tidligere på dagen da jeg kjørte bil hjem fra Hunstad - fikk jeg et nytt perspektiv på Fløyen; "En fjelltopp som troner like ovenfor Starefossen...hmmm der har jeg ikke vært så vidt jeg kan huske???" På veien nedover tenkte jeg på dette, og lurte på hvor stien ut dit gikk. Så da en sti gikk i den retningen jeg mente det måtte være, fulgte jeg den sørover. Men det var ikke helt dagen for utforsking, lårene mine protesterte og litt trøtt i kroppen bestemte jeg meg for å ta neste sti vestover igjen. Det gode med å gå på Fløyen er jo at uansett hvilken sti du roter deg inn på, kan en umulig rote seg vekk. Byen og de andre fjellene ligger der som veivisere, og ganske riktig snart dukket den vanlige turveien opp foran meg....men neste gang.....

Full fart forbi Fløyvarden - og gjennom skogen. Igjen hadde jeg selskap av Herreavdelingen på øret, og de to mennene jeg traff så litt rarrt på meg da jeg kom full av latter nedover trappene. Pytt - videre nedover Tippetue og via Breistølen hjem. Godt med en kopp kaffe foran pc'en da!

Transport-tur?

Finnes det et sånt ord? Kanskje ikke, men hadde det ikke vært for det strålende solskinnet hadde jeg kanskje valgt en annen form for transport til Hunstad skole.

Så etter noen timer over tastaturet var det deilig å gå ut i det kalde, klare høstværet. Jeg la ruten om Fjellveien, og gikk den hele veien til ende. Underveis koste jeg meg med flott utsikt, nydelig høstfarger og SOL!

Herreavdelingen på Podkast fikk meg til å le et par ganger underveis, så stakkars andre turgåere trodde vel jeg var litt skrullete. Men herrene Yan Friis, Finn Bjelke og ikke minst "herren" Ingrid Bjørnhov har mye morsomt på hjertet.

Ettersom turen skred fram forsto jeg at jeg hadde lagt litt for knappe rammer for turen . klokken tikket ubønnhørlig mot avtalt klokkeslett, og det var et stykke igjen! På oppfordring løste min kjære problemet mitt, han plukket meg opp ved Haukeland og sammen kjørte vi til første foreldresamtale for dette året. Men det er en helt annen sak.

Tur?

Tja. Dagen tur er vel kanksje ikke kvalifisert for å være med i bloggen min?

Til tross for strålende solskinn og klar himmel har jeg mot all fornuft ikke vært på fjelltur i dag. Hvorfor det? Akkurat nå krever studiet sitt - og siden jeg har to oppgaver som skal være feridig i løpet av kort tid, må jeg jobbe alt jeg kan. Jeg avsluttet riktignok oppgaveskrivingen ca 16.30, men siden min datter er på besøk fra Volda, kunne jeg jo ikke bare stikke av heller...og hun hadde ivitert sin "ferske" kjæreste på besøk for besiktigelse. Og det var selvfølgelig en kjekk og hyggelig, ung mann! Men da de to turtelduene forlot huset sånn klokken 20, var nattemørket senket seg og noen fjelltur kom ikke på tale. Men...en løpetur?

Joda, jeg fikk på meg treningstøy og joggesko. Og i Fjelleveien er det tross alt gatelys, så jeg så hvor jeg satte foten. Nå er ikke joggeturer det aller morsomste jeg vet, så det er godt å ha med seg Ipoden. Oppvarming til Podkast med PILS - Populærmusikk Ispedd Litt Sladder gjør seg. Sørover Fjellveien til Hesten trenger hvile, snur nordover, nå med Belinda Carlisle på øret - Heaven is a Place on Earth...ha; 80-tallet egner seg godt til å løpe til! Så kom det plutselig en irsk folketone. Riverdance i Fjellveien? Tror ikke det...men løpesettet ble litt merkelig kjente jeg...

Like forbi Mulesvingene fikk jeg plutselig øye på en liten ball som beveget seg i hurtig tempo - et lite Bolla Pinnsvin var ute på jakt, men likte ikke at jeg kom løpende. Alle piggene ut! Forbi sekundærstasjonene og videre ut hele Fjellveien, musikken endrer stadig karakter, latinske rytmer, Coldplay, Ballroom Blitz med Nina Hagen gir ny energi, jeg løper forbi Bolla Pinnsvin en gang til og plutselig er jeg jammen tilbake ved Mulesvingene. Siden det var så god driv i musikken da, fortsatte jeg til stikkveien ned Persenbakken, roet ned til tonene av Don't go Chasing Waterfalls - og var brått hjemme.

Svett i hodebunnen - og i følge pulsklokken hadde jeg vært oppe i en ganske høy maxpuls, og det var vel meningen?

Livarden

Nok en fjelltopp er blitt innlemmet i min samling av steder jeg ikke har vært før!

Siden det var meldt fint vær - hentet jeg min gode turvenn på Nattlansdfjellet og kjørte videre til Totland. Her er mange sideveier, men vi skulle jo helt til enden ved snuplassen, og der ta opp mot Fanahytten. God plass på parkeringsplassen, men det virket nesten litt malplassert med en parkeringsavgift-maskin her langt ute på landet! Lysløypen slynger seg hit og dit i terrenget, og jeg tenker det kanskje er en god ide å gå på ski her til vinteren?

Siden det er første gangen jeg er her, og mange år siden turfølget hadde vært her, var vi litt usikker på hvilken sti vi skulle følge. Vi fant en sti om så ut som om det var mye trafikk på og la i vei. Guiden min var litt usikker på om dette var rett sti - den hadde liksom krympet? Men vi så livarden og fjelltoppene, og det gikk i alle fall i riktig retning. Etter en halvtimes tid, kunen vi konstatere at jo, vi var på rett vei, men en helt annen enn den turfølget mitt hadde gått tidligere.

Kjempefint terreng å gå i! Riktignok litt vått og gjørmete noen steder, men åpent og fritt for trær. Som igjen betyr godt utsyn i alle retninger - og dessuten sol og fint vær, herlig!

Turen oppover er ikke av de bratteste, så praten gikk om både det ene og det andre. Jeg benyttet anledningen til å snakke litt fag - IKT i skolen. Og jammen meg er det godt med venner som er interessert i det samme, og kan gi gode råd: så kanksje oppgaven min kommer i havn om ikke så alt for lenge?

Mot toppen, ble det litt brattere, og vi kom opp i snødekket terreng. Is på vannet var det også! Men ikke så frosset at vi kunne gå over gjørmedammene, et par ganger plumpet jeg gjennom, men skoene holdt vannet ute!

Ganske mange turgåere denne dagen, både små og store. På toppen var det frisk vind, så etter å ha skrevet oss inn i boken, gikk vi fort nedover igjen.

Turen ble dessuten behørig registrert med turfølget sin GPS - og her er en link til hvordan turen så ut i terreng! Tid, gjennomsnittsfart og lengde/breddegrader....mangler bare målinger for puls/kalorier! Men det hadde jo jeg på meg......og det er ikke offentlig!

Og siden vi denne gangen hadde litt bedre utsyn, valgte vi nå den veien som vi skulle ha gått på. Men i skogspartiene var vi ikke helt sikker på om det var et godt valg, det var utrolig vått og gjørmete! Det bidro nok til at vi valgte å slå inn på en mindre sti, og her var det trolsk! Grønnkledd mosebunn, grantrær med mose på og litt dunkel belysning....uhu! Og så kom den ut igjen på skogsveien vi tidligere hadde fulgt, og nå var vi nesten framme ved Fanahytten.

Vi brukte litt tid på den siste kilometeren; Camilla stoppet både her og der for å plukke med seg høstløv, mose, rognbær, strå...og alt mulig rart. Og her kan dere se hvorfor:

Stoltzen

Ikke hver dag vi har besøkende fra Østlandet - så en utvandret Bergenser og jeg tok oss en formiddagstur i solskinn! og fint vær! opp Stoltzekleiven. Når man har besøk, kan man ikke bare lange ut, og praten gikk om det ene og andre. Trappene er like mange og bratte, men jeg tror det er lenge siden jeg syntes Stolzen var så kort, enda vi brukte mye lengre tid enn min raskeste! Men trivelig å prate seg opp i stedet for å se på klokken.

Litt overrasket kunne vi kontatere at det jammen var hvitt på toppen: snø eller rim? Så jammen ut som mest det første! Utsikten er upåklagelig - hele bergen for våre føtter.

Siden det var solskinn var det mange andre her denne dagen, de aller fleste med kledelig rødfarge i fjesene og fuktig hår. Merkelig.....

På veien langs vannet så vi et virkelig vakkert syn: trær kledd i høstfarger speilte seg i blankt vann. Deverre yter ikke kameraet motivet rettferdighet, men flott var det i alle fall!

I krysset ned til Skredderdalen bestemte vi oss for at vi hadde tid til litt mer tur. Dermed gikk ruten videre samme vei som jeg gikk dagen før, men denne gangen i dagslys og solskinn. Det gjør litt forskjell! Og ved Brushytten var det masse folk, mange små og en del store. Noen av de små hadde klart å skrape sammen nok hvitt til å lage "snøballer". Og i dagslys kunne vi uten problem legge veien innom alle stier og snarveier i skogen - noe turfølget mitt ble veldig imponert over; sånn hadde hun aldri sett Fløyen!

Ned Tippetue, tok vi av ved Breistølen. Inn mellom noen hager er det en liten sti som faktisk er lov å gå på, men den er ikke lett å finne for andre enn de lokalkjente. Vi trippet nedover alle trappene i Breistølen og konstaterte at her er det ikke greitt å bo med barnevogn. Eller med tunge handleposer! Men at husene har flott utsikt er det ingen tvil om, og kjort vei til både fjellet og byen. Så full fart hjem, inn i dusjen og på med bytøy! Denne dagen skal utnyttes til fulle: kafebesøkmed kjær kollega var neste punkt på planen. Og hos Folk og Røvere i Skostredet hadde vi en trivelig lunsj med god mat. Men et godt råd: ikke ha det for travelt når du skal dit!