Sandviksfjellet

I dag la jeg og min søster i vei med bare en hund. Loke syntes det var litt rart, men glad for å være ute på tur. Vi gikk veien om Sandviksbatteriet og fikk følge et stykke av noen pratsomme karer. Et stykke oppover byttet jeg over til løpeline for Loke, den henger seg lett opp i røtter og annet, men gir litt mer spillerom enn den vanlige lenken. Vi fulgte ikke kammen til Sandvikspilen, men svingte innover mot veien ned til Munkebotn. Nede ved demningen tok vi en pause, og siden det var litt kaldt prøvde vi å få fyr på et bål. Vi hadde nok trengt litt mer speidererfaring - det ble mye røyk og ingen ild.

Etter kaffepausen hadde vi blitt ganske kalde og det var godt å komme i bevegelse igjen. På veien traff vi en tidligere medstudent fra lærerskolen, men min og hennes hund  ville ikke være venner. Vi bestemte oss for å ta snarveien over Sanviksbatteriet, selv om det er bratt ned skaret mot Sandviken.
Godt å komme i hus og ta en varm dusj.