mandag 10. mai 2010

Sol og sol...og hagl

Helgen kom med flott vær - og jeg har utnyttet det så godt jeg kan. Innimellom tentamensretting og fagbøker, har jeg tatt noen turer, ikke av de lengste, men ut! Turene har gått opp Skredderdalen til Fløyen med litt variasjoner. To ganger har jeg klart å lokke med meg datteren min, hunden trenger ingen oppfordring: han kommer helt av seg selv! Her og der møtes jeg av vårblomster, et velkomment innslag i alt det visne og brune. En av variantene går forbi Mon Plaisir, dette litt malplasserte, greske tempelet som var lysthus for Christinegård. På oversiden av fjellveien går vi videre opp en bratt gressbakke - her har noen funnet ut at de vil ha en slengdisse. Og den måtte jo selvfølgelig prøves. Hadde jeg vært mange år yngre, og kanskje noen kilo lettere, skulle jeg prøvd den.... men jer stoler ikke helt på tyngdekraften og lot det være.


I dag gikk turen til Brushytten, og siden det var søndag var den åpen. Mange andre hadde også lagt turen hit, og ekstra hyggelig var det at jeg hadde følge av min yngste datter og Loke. I solskinnet utenfor Brushytten koste vi oss med brus, pølser, vafler og en velfortjent hvil - mine turkamerater er ikke like vant som meg til å gå i motbakker.
Etter et lite besøk hos Løplabbet fant pulsklokken min på at den ville virke igjen, og det øker motivasjonen. Skjønt i dag var det knapt at jeg kom opp i mellomnivå på pulsen - men hva gjør vel det? Fra nå av blir det nok mange nye turmål - og siden trimtoppen har statstikk på siden sin, føler jeg jeg et visst press for å komme meg opp fra bunnen av ti på topp....litt irriterende at jeg har gjort en haug med turer uten å vite at de kunne bli registrert. Konkurranseorientert - jeg??? Tja, man oppdager stadig nytt om seg selv. Men Trimtoppen har nå laget mange nye turmål - de fleste i Åsane, hvor jeg egentlig er relativt lite kjent. Men som navnet tilsier; det er mange åser/fjell å bestige. Og nye fjell er mer interessant enn gamle utgåtte....ulempen er at jeg må i bil for å komme dit.
Etter turen i dag, hentet jeg min gamle far for at vi skulle kose oss i solen på terrassen. Vi hadde ikke mer enn satt oss, før vi hørte den merkelige lyden, og snart kjente vi det også; hagl! Ikke veldig intenst, men nok til at vi forflyttet oss innendørs. Men det resulterte i at det ble både middag og kake til kaffen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar