Uke 3 i treningen

Utsikt fra Fløyen. Treningen har gått greitt så langt. 163% prosent måloppnålse var tilstrekkelig for  at jeg skulle være fornøyd. Og når helgeværet byr på sånt som dett er det bare fryd for meg og Loke.

To dager på rad!

To dager på rad med solskinn over Bergen. I dag valgte jeg å gå den mest solrike ruten av alle: Stoltzen. Ikke akkurat kø, men ganske folksomt. Jeg forsøkte å ikke gå fort, men pusklokken viste likevel en høyere puls enn det jeg hadde som mål. Men, pytt, fin tur og nydelig utsikt!
Jeg har en del arbeid igjen på prezien, og det gikk mye tid med til å finne passende Youtube videoer om dagens ung og læring, og å finne igjen den morsomme ord-skyen Wordl. Av hensyn til tiden lot jeg være å gå videre over myrene til Rundemnen. Jeg la ruten om Skredderdalen ned igjen, og selv om det var partier med skygge, fikk jeg litt sol med meg der også!

 Her ser du bloggen som Wordl ordsky:

Ulrikken

Å kunne gå opp på Ulriken på en solskinns-fredag er ikke vanlig kost. Men etter en lesedag, der jeg har jobbet ganske mange timer med en Prezi, fortjente jeg å gå en tur ut i solen. Og på vei til ukehandel, stoppet jeg ved Montana og gikk i kø opp Skaret til masten. Jeg valgte den bratte turen ned over Kammen, heldigvis er Loke flink å hoppe.

Vårløsning

Det sildrer i bekkene og snøen er neste borte på Fløyen. Jeg må si jeg ser frem til å kunne kle meg litt lettere når jeg er ute på turene mine. Den andre uken inn i treningsprogrammet mitt lover godt: statistikken på pulsklokken sier at jeg har fått trent mer, i hvertfall brukt flere kalorier enn uken før. Pulssonene er det som opptar meg for tiden: forrige uke hadde jeg god uttelling i den lette og den harde sonen, men manglet en del i den midtre. Jeg synes det virker litt pinglete å ha programmet satt til IMPROVE, men det er jo det jeg driver med. Jeg har ambisjoner om å oppjustere programmet til MAXIMISE etter påske.
Denne ukens resultater viser at jeg har trent 30 minutter i høyeste pulssone (må være de tung oppoverbakkene til Fløyen!), det er det dobbelte av hva programmet mitt tilsier. 2 timer og 17 minutter i den lette sonen (fremdeles en del nedover/bortover i Fjellveien) er mer enn det dobbelte av hva som skal til, men jeg har fremdeles problem med den midtre sonen: her havnet jeg på 1 time og 36 minutter, hvor jeg burde hatt 2 timer. Jeg trodde at ved å gå i relativt raskt tempo oppover til Fløyen burde gi uttelling her, men ser ut til at jeg må finne andre treningsaktiviteter som kan bidra på dette området. Sykling? En del av problemet er at jeg må kombinere trening med å lufte Loke. De eneste gangene jeg trener uten han er når jeg er i Vikinghallen. Styrketrening bør inngå i  treningen, men det gir ikke noe særlig utslag på puls, så det registrer jeg ikke. Derimot merkes det godt for nakke og sludre; de har en tendens til å trekke oppover når jeg skipper det! At formen ikke er der den var i høst merkes på timene i Vikinghallen; en time med areobic + styrke ligger fremdeles litt over komfortnivået mitt. Men med litt fokus på treningen, kommer jeg vel dit at det går som en lek. Jeg er i alle fall optimistisk så langt.

Søndagstur

Forrige søndag så vi bare rett inn i en vegg av tåke fra Fløyen. Denne søndagen ble det til tross for værvarslingens dystre meldinger, sol og fint vær. Dagens rute gikk fra Skansemyren opp Søre Kamvei, inn til Skomakerdiket og gjennom skogen. To ekorn skapte stor frustrasjon hos Loke, de løp opp i treet og gjemte seg og han sto igjen nedenfor og pistret. Veien opp til Brushytten var tettpakket med folk, og Loke hadde det travelt med å sjekke ut alle hundene vi traff; og det at vi traff to av "ekrefiendene" fra nabolaget fikk busten til å reise seg på ryggen. Fra brushytten gikk vi ned til demningen, jeg vurderte å gå ned Skredderdalen, men valgte veien tilabke til Fløyen fordi det var der solen var! Returen gikk dermed via Granebo barnehage og ned Fløysvingene. Vi traff masse folk med hunder og barn, og overraskende mange ungdommer på veien, men ingen kjente. Etter turen har Loke vært helt utslått - og lagt strak ut på sengen sin. Litt trøtt jeg også, men det kan like gjerne skyldes femtiårsfeiringen i går.....hyggelig lag med mange nye damer å bli kjent med!

På'an igjen - nullpunktet?

Puls
Jeg er en av de som lar meg lure. Har jeg noe som teller og måler,  våkner konkurranseinstinktet i meg. Jeg trenger ikke en gang konkurrenter, bare meg selv. Målene finner jeg like gjerne på selv, men det er enda morsommere om noen andre har funnet på noe jeg kan gjøre. Premie? det er ikke så viktig; det viser seg at et lite symbol på klokken min er fullt ut i stand til å få meg til å henge med. Hvis pulsklokken viser at jeg henger etter målsettingen, blir jeg litt stresset og MÅ ut for å fylle kvoten for denne uken. Dette faktumet var noe som harmonerte dårlig med innspurt på innlevering av masteroppgaven. Ved siden av full jobb ble det vanskelig å få tid til å innfri programmet på pulsklokken, selv om jeg justerte ned fra Maximise til inprove. Løsningen? Å ta pulsklokken av, og nå har den lagt på hyllen i hele 3 mdr.

Nå er det ikke akkurat sånn at jeg ikke har rørt på meg. Jeg har jo en hund, han har en effektiv overtalelsesteknikk; fotfølger meg og nistirrer til jeg gir etter og går en tur. Det innebærer i alle fall to x 45 minutters turer i løpet av en dag, men jeg må innrømme at disse tre månedene har det blitt mest opp og ned i Fjellveien. MEN NÅ: Nå er oppgaven levert, og selv om jeg har en liten muntlig bit igjen, har jeg bestemt meg for å få orden på pulsen. For hva oppdaget jeg? Da jeg tok på pulsklokken etter tre måneder, hadde min personlige profil halvert seg - tallene (jeg aner ikke hva slags verdier de represnterer) hadde sunket fra 70 til 35 - men det verste var at klokken fortalte meg at jeg hadde skaiftet kategori fra ELITE til GOOD. Kanskje ikke noe å fortvile over, men jeg vil tilbake til ELITE. Så denne uken har pulsklokken kommet på plass igjen. Søndag var førte turen med den på, og 30 minutter for å gå opp Skredderdalen, med avstikker opp den bratte siden til Fløyvarden, er ikke helt bort i natten dårlig. Men, jeg lurer på hvor lang tid går det før jeg merker forbedring? Indeksen som forteller noe om hvorvidt jeg endrer kategori måles vanligvis en gang i måneden, men tiden kan jeg jo registrere oftere. Og pulsklokken fører statisktikk - det er veldig morsomt!

Så første tur - en regnfull søndag, førte meg opp til Fløyvarden, via Revurtjørn og Skomakerdikket videre til Fløybnen. Ingen løping, bare jevnt høyt tempo. Siden det er liten treningseffekt i nedoverbakker bestemte jeg meg for å ta banen ned. Jeg ble full av latter av synet som møtte meg; de stakkars få turistene som hadde funnet veien opp til Fløyen kunne nyte denne utsikten over Bergen:




Den første uken viste klokken 1:57 i den letteste pulssonen, 19 minutter i den hardeste, og 7 minutter i dem moderate pulssonen. Alle som kan noe om trening skjønner at dette blir helt feil - den midtre delen må opp!Så er spørsmålet hvor fort jeg klarer å komme i form igjen, og om jeg klarer å følge opp med oppdateringe i bloggen igjen.

PS. Med mindre trening kom det noen kilo på i løpet av vintermånedene. Jeg må jo si at jeg håper at noen kilo skal vike plassen for min forberdrede kondisjon. Men det har jeg ingen planer å blogge om.

Ankerhytten

Ankerhytten. Opp Stoltzen og inn til Ankerhytten - hverken kondisjon eller muskulatur er det den en gang var, men det er deilig å kjenne at alt fungerer! Ikke verdens vakreste turvær, men med god fart og gode klær er det ingen fare. Tok en sti nordover og ned fra Ankerhytten, og endte opp nede ved demningene på toppen av Munkebotn. Grei rute, men traff en mann med en løs hannhund - det liker jeg dårlig! Dårlig erfaring fra noen andre episoder med løse hunder har ført til at både jeg og Loke blir litt skeptisk, men denne gangen gikk det bra. Heldigvis var de en ung hannhund som ikke ville noe annet enn å leke. Min ellers så søte Loke forvandler seg til et monster som høres ut som om han vil spise andre hanner.

Utsikt fra Fjellhytten

Mars og oppgaven er levert!
En sjelden solskinnssøndag viste seg, og i Fjellveien var det kø av turgående. Opp fra Knatten og opp den bratte siden til fjellhyten fikk jeg gå helt alene, og det er så deilig å sitte på kanten av fjellet med solskinn i fjeset! Det kom en turgåer til, men Fjellhytten er et fredelig sted i våre mye besøkte byfjell. Kanskje jeg skulle ti still om det - sånn at ingen andre kommer? På veien tilbake til Skomakerdiket måtte jeg forsere noen snøfonner, litt glatt med bare joggesko, men jeg kom meg helskinnet ned.