fredag 31. desember 2010

Årets siste dag....

ble ingen stor turdag. Joda jeg kledde meg i regntøy og fjellstøvler, Loke logret optimistisk, men da vi kom ut på fortauet forsto jeg ganske raskt at føre var mest egnet for å knekke håndledd eller lårhalser. Tynn ishinne innimellom sørpete snø var alså ikke egnet til fjelltur, men Fjellveien? Joda, så leng vi gikk på asfalt gikk det stort sett greitt, men i Fjellveien var det ganske speilblankt. Hver gang vi traff andre hunder hadde jeg store problemer med å holde Loke tilbake. Hunder er heldig; de har innebygde brodder og kan trekke eierne over glatte flater!

Men jeg skal ikke klage - det har vært flere fine turdager i juleferien, selv om det ikke har blitt av de aller lengste. Bergen har vært velsignet med snø, men i motsetning til i fjor har jeg ikke prøvd ut skiløypene på Fløyen: årsaken har fire ben, og jeg stoler ikke på at han har forståelse for at jeg ikke alltid vil sette utfor bratte bakker i samme tempo som han. Så enn så lenge går vi til fots, og det begrenser rekkevidden.

2.juledag var vi på en deilig tur opp til Sandviksbatteriet. Jeg kunen se det hadde vært andre turgåere der, men tok sjansen på å la Loke løpe fritt. Det er en fornøyelse å se hvordan han koser seg med å løpe løs i snø, og med nysnø kan jeg også se hva han har fått ferten av. For det meste dreier det seg om bittesmå fotspor som har trippet over snøen, men Loke stikker snuten langt ned i snøen og prøver å oppspore mus og andre gnagere som har har sitt hjem der. Til nå har han ikke fanget noe, men det forhindrer han ikke i å prøve!


Fra Sandviksbatteriet gikk vi videre opp til Sandvikspilen, og for en gangs skyld så jeg ingen som kom pesende opp Stoltzen. Det tar på å gå i snø, og jeg hadde kledd meg godt i vinterdagen. Underveis ble det såpass varmt at jeg tok av Nemo-luen. Avkjøelnde. Etter en lite stund dro jeg fingrene gjennom håret- og oppdaget litt forskrekket at håpret var blitt til istapper! På med luen igjen...og kaldt isvann la seg på hodebunnen...usj!Med en vakker gullfaget himmel, passe mange minusgrader og god tid fortsatte vi videre til Brushytten. Her traff vi litt flere turgåere, men da vi kom til utsiktspunktet på vei ned til Fløybanen var det bare så nydelig at jeg ble fristet til en kakaopause. Her fikk vi selskap av noen pappaer på aketur med store barn, en gutt i 9-årsalderen var veldig opptatt av Loke og fortalte pappaen at det var en sånn hund han ønsket seg. Han virket litt mindre entusisastisk når jeg sa at da måtte han gå masse på tur - hver dag!

Ellers passer det vel seg å oppsummere turåret på en dag som denne. Vårhalvåret må deles i to; før og etter Loke! Før Loke var det mange lange turer med og uten følge av venner. Fra påske og frem til sommeren måtte turene tilpasses mitt firbente turfølge. I begynnelsen var ikke det så lange avstander, men etter sommerferien kunne lengden øke. Så kom høsten, og i halv stilling og halvt studie ble det mye mindre rom for fritid og turer...men målsettingen om å besøke alle de 22 turmålene i Trimtoppen nådde jeg tidlig på høstparten. Neste mål om hundre tur-registreringer passerte jeg i løpet av oktober. Målet om 120 turregisteringer rakk jeg akkurat. Og i statistikken ligger jeg på andreplass blant de kvinnelige deltakerne, en tur mindre enn personen foran meg - det passer meg godt! De som ligger i tet med 3- nesten 400 turregistreringer forstår jeg meg ikke på - hvordan klarer de det? Nå gleder jeg meg til å se om det kommer nye turmål og nye konkurranser for det nye året! Jippi!

Det jeg er litt lei meg for er at jeg ikke fikk fullført Topptrim turene med min venninne - vi var i gang og fullførte bronseturene, men så stoppet det opp. Ulike ferietider, jobb, studier og familieforhold lot seg ikke alltid kombinere - og en liten hundevalp som bare vil snuse og lukte var ikke alltid noe passende turfølge for min venn som helst ikke tar noen stopp på turene!Men neste år? Nye topper og nye målsettinger? Joda!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar