søndag 6. juni 2010

Eksamenstid

for den som jobber i skolen og selv er student er mai en travel tid...men nå er oppgavene mine levert og jeg kan vente på "dommen". For elevene mine gjenstår enda en etappe med muntlig eksamen, og teoretisk sett kan det bli "mitt fag" både skriftlig og muntlig, men vi satser på at det er unnagjort?
Bergen har som vanlig vist seg fra beste side under festspillene, og selv om jeg ikke har deltatt i kulturelle aktiviteter har jeg benyttet meg av finværet. Siden lille Loke, som slett ikke er så liten lenger er med på turene blir de ikke adet lengste slaget. Men en av fravorittene inne overkommelig distanse er Fjellhytten. Og det må sies: det finnes et utall av veier å komme opp dit, og en trenger ikke legge ruten i samme spor tilbake. I dag la vi veien om Fjellveien og Skansemyren, akkurat da vi kom dit kom Fløybanen, og siden Loke skal vennes til både det ene og det andre, tok vi banen ett stopp! Fra Fløybanen la vi veien inn i skogen, midt mellom veiene, der kunne Loke få lov å løpe litt fritt en liten stund. Fra Skomakerdiket tok vi av en sti som jeg fant en annen dag. Den dagen gikk jeg motsatt vei og mistet stien slik at mestepoarten av turen gikk gjennom einerbusker og vindfall! I dag fulgte jeg stien og så jo fort hvor jeg hadde gått feil sist. Men på stien fra Skomakerdiket går det greitt gjennom skog, ikke særlig bratt før en kommer opp mot site kneikene opp mot Fjellhytten. der er det et par steder en må holde fast for å komme oppover.
På Fjellhytten traff vi for en gangsskyld flere mennesker, siden det var søndag. Vi la veien videre over myrene om kom til veien som kommer ned fra Blåmanen, og fuglte den et kort stykke før vi kom til Brushytten. Der var det også folksomt, og Loke laget en masse lyd mens jeg sto i kø for å kjøpe meg en is. Etter en pause med is og kos gikk vi gjennom lysløypen ned til demningen, og videre ned til Skredderdalen.

Her fikk jeg kvittet meg med en gammel dårlig samvittighet; forleden dag gjorde Loke sitt fornødne på vei oppover, men jeg hadde lite lyst til å bære på en hundepose en hel fjelltur. Posne ble lagt til side, men tanke om å plukke opp senere. At det skulle gå et par dager var ikke meningen - men nå er den pent puttet der den hører hjemme!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar