Forrige søndag så vi bare rett inn i en vegg av tåke fra Fløyen. Denne søndagen ble det til tross for værvarslingens dystre meldinger, sol og fint vær. Dagens rute gikk fra Skansemyren opp Søre Kamvei, inn til Skomakerdiket og gjennom skogen. To ekorn skapte stor frustrasjon hos Loke, de løp opp i treet og gjemte seg og han sto igjen nedenfor og pistret. Veien opp til Brushytten var tettpakket med folk, og Loke hadde det travelt med å sjekke ut alle hundene vi traff; og det at vi traff to av "ekrefiendene" fra nabolaget fikk busten til å reise seg på ryggen. Fra brushytten gikk vi ned til demningen, jeg vurderte å gå ned Skredderdalen, men valgte veien tilabke til Fløyen fordi det var der solen var! Returen gikk dermed via Granebo barnehage og ned Fløysvingene. Vi traff masse folk med hunder og barn, og overraskende mange ungdommer på veien, men ingen kjente. Etter turen har Loke vært helt utslått - og lagt strak ut på sengen sin. Litt trøtt jeg også, men det kan like gjerne skyldes femtiårsfeiringen i går.....hyggelig lag med mange nye damer å bli kjent med!
søndag 18. mars 2012
Søndagstur
Forrige søndag så vi bare rett inn i en vegg av tåke fra Fløyen. Denne søndagen ble det til tross for værvarslingens dystre meldinger, sol og fint vær. Dagens rute gikk fra Skansemyren opp Søre Kamvei, inn til Skomakerdiket og gjennom skogen. To ekorn skapte stor frustrasjon hos Loke, de løp opp i treet og gjemte seg og han sto igjen nedenfor og pistret. Veien opp til Brushytten var tettpakket med folk, og Loke hadde det travelt med å sjekke ut alle hundene vi traff; og det at vi traff to av "ekrefiendene" fra nabolaget fikk busten til å reise seg på ryggen. Fra brushytten gikk vi ned til demningen, jeg vurderte å gå ned Skredderdalen, men valgte veien tilabke til Fløyen fordi det var der solen var! Returen gikk dermed via Granebo barnehage og ned Fløysvingene. Vi traff masse folk med hunder og barn, og overraskende mange ungdommer på veien, men ingen kjente. Etter turen har Loke vært helt utslått - og lagt strak ut på sengen sin. Litt trøtt jeg også, men det kan like gjerne skyldes femtiårsfeiringen i går.....hyggelig lag med mange nye damer å bli kjent med!
søndag 11. mars 2012
På'an igjen - nullpunktet?
Puls
Jeg er en av de som lar meg lure. Har jeg noe som teller og måler, våkner konkurranseinstinktet i meg. Jeg trenger ikke en gang konkurrenter, bare meg selv. Målene finner jeg like gjerne på selv, men det er enda morsommere om noen andre har funnet på noe jeg kan gjøre. Premie? det er ikke så viktig; det viser seg at et lite symbol på klokken min er fullt ut i stand til å få meg til å henge med. Hvis pulsklokken viser at jeg henger etter målsettingen, blir jeg litt stresset og MÅ ut for å fylle kvoten for denne uken. Dette faktumet var noe som harmonerte dårlig med innspurt på innlevering av masteroppgaven. Ved siden av full jobb ble det vanskelig å få tid til å innfri programmet på pulsklokken, selv om jeg justerte ned fra Maximise til inprove. Løsningen? Å ta pulsklokken av, og nå har den lagt på hyllen i hele 3 mdr.
Nå er det ikke akkurat sånn at jeg ikke har rørt på meg. Jeg har jo en hund, han har en effektiv overtalelsesteknikk; fotfølger meg og nistirrer til jeg gir etter og går en tur. Det innebærer i alle fall to x 45 minutters turer i løpet av en dag, men jeg må innrømme at disse tre månedene har det blitt mest opp og ned i Fjellveien. MEN NÅ: Nå er oppgaven levert, og selv om jeg har en liten muntlig bit igjen, har jeg bestemt meg for å få orden på pulsen. For hva oppdaget jeg? Da jeg tok på pulsklokken etter tre måneder, hadde min personlige profil halvert seg - tallene (jeg aner ikke hva slags verdier de represnterer) hadde sunket fra 70 til 35 - men det verste var at klokken fortalte meg at jeg hadde skaiftet kategori fra ELITE til GOOD. Kanskje ikke noe å fortvile over, men jeg vil tilbake til ELITE. Så denne uken har pulsklokken kommet på plass igjen. Søndag var førte turen med den på, og 30 minutter for å gå opp Skredderdalen, med avstikker opp den bratte siden til Fløyvarden, er ikke helt bort i natten dårlig. Men, jeg lurer på hvor lang tid går det før jeg merker forbedring? Indeksen som forteller noe om hvorvidt jeg endrer kategori måles vanligvis en gang i måneden, men tiden kan jeg jo registrere oftere. Og pulsklokken fører statisktikk - det er veldig morsomt!
Så første tur - en regnfull søndag, førte meg opp til Fløyvarden, via Revurtjørn og Skomakerdikket videre til Fløybnen. Ingen løping, bare jevnt høyt tempo. Siden det er liten treningseffekt i nedoverbakker bestemte jeg meg for å ta banen ned. Jeg ble full av latter av synet som møtte meg; de stakkars få turistene som hadde funnet veien opp til Fløyen kunne nyte denne utsikten over Bergen:
Den første uken viste klokken 1:57 i den letteste pulssonen, 19 minutter i den hardeste, og 7 minutter i dem moderate pulssonen. Alle som kan noe om trening skjønner at dette blir helt feil - den midtre delen må opp!Så er spørsmålet hvor fort jeg klarer å komme i form igjen, og om jeg klarer å følge opp med oppdateringe i bloggen igjen.
PS. Med mindre trening kom det noen kilo på i løpet av vintermånedene. Jeg må jo si at jeg håper at noen kilo skal vike plassen for min forberdrede kondisjon. Men det har jeg ingen planer å blogge om.
Jeg er en av de som lar meg lure. Har jeg noe som teller og måler, våkner konkurranseinstinktet i meg. Jeg trenger ikke en gang konkurrenter, bare meg selv. Målene finner jeg like gjerne på selv, men det er enda morsommere om noen andre har funnet på noe jeg kan gjøre. Premie? det er ikke så viktig; det viser seg at et lite symbol på klokken min er fullt ut i stand til å få meg til å henge med. Hvis pulsklokken viser at jeg henger etter målsettingen, blir jeg litt stresset og MÅ ut for å fylle kvoten for denne uken. Dette faktumet var noe som harmonerte dårlig med innspurt på innlevering av masteroppgaven. Ved siden av full jobb ble det vanskelig å få tid til å innfri programmet på pulsklokken, selv om jeg justerte ned fra Maximise til inprove. Løsningen? Å ta pulsklokken av, og nå har den lagt på hyllen i hele 3 mdr.Nå er det ikke akkurat sånn at jeg ikke har rørt på meg. Jeg har jo en hund, han har en effektiv overtalelsesteknikk; fotfølger meg og nistirrer til jeg gir etter og går en tur. Det innebærer i alle fall to x 45 minutters turer i løpet av en dag, men jeg må innrømme at disse tre månedene har det blitt mest opp og ned i Fjellveien. MEN NÅ: Nå er oppgaven levert, og selv om jeg har en liten muntlig bit igjen, har jeg bestemt meg for å få orden på pulsen. For hva oppdaget jeg? Da jeg tok på pulsklokken etter tre måneder, hadde min personlige profil halvert seg - tallene (jeg aner ikke hva slags verdier de represnterer) hadde sunket fra 70 til 35 - men det verste var at klokken fortalte meg at jeg hadde skaiftet kategori fra ELITE til GOOD. Kanskje ikke noe å fortvile over, men jeg vil tilbake til ELITE. Så denne uken har pulsklokken kommet på plass igjen. Søndag var førte turen med den på, og 30 minutter for å gå opp Skredderdalen, med avstikker opp den bratte siden til Fløyvarden, er ikke helt bort i natten dårlig. Men, jeg lurer på hvor lang tid går det før jeg merker forbedring? Indeksen som forteller noe om hvorvidt jeg endrer kategori måles vanligvis en gang i måneden, men tiden kan jeg jo registrere oftere. Og pulsklokken fører statisktikk - det er veldig morsomt!
Den første uken viste klokken 1:57 i den letteste pulssonen, 19 minutter i den hardeste, og 7 minutter i dem moderate pulssonen. Alle som kan noe om trening skjønner at dette blir helt feil - den midtre delen må opp!Så er spørsmålet hvor fort jeg klarer å komme i form igjen, og om jeg klarer å følge opp med oppdateringe i bloggen igjen.
PS. Med mindre trening kom det noen kilo på i løpet av vintermånedene. Jeg må jo si at jeg håper at noen kilo skal vike plassen for min forberdrede kondisjon. Men det har jeg ingen planer å blogge om.
søndag 4. mars 2012
Ankerhytten
Ankerhytten. Opp Stoltzen og inn til Ankerhytten - hverken kondisjon eller muskulatur er det den en gang var, men det er deilig å kjenne at alt fungerer! Ikke verdens vakreste turvær, men med god fart og gode klær er det ingen fare. Tok en sti nordover og ned fra Ankerhytten, og endte opp nede ved demningene på toppen av Munkebotn. Grei rute, men traff en mann med en løs hannhund - det liker jeg dårlig! Dårlig erfaring fra noen andre episoder med løse hunder har ført til at både jeg og Loke blir litt skeptisk, men denne gangen gikk det bra. Heldigvis var de en ung hannhund som ikke ville noe annet enn å leke. Min ellers så søte Loke forvandler seg til et monster som høres ut som om han vil spise andre hanner.
fredag 2. mars 2012
Utsikt fra Fjellhytten
En sjelden solskinnssøndag viste seg, og i Fjellveien var det kø av turgående. Opp fra Knatten og opp den bratte siden til fjellhyten fikk jeg gå helt alene, og det er så deilig å sitte på kanten av fjellet med solskinn i fjeset! Det kom en turgåer til, men Fjellhytten er et fredelig sted i våre mye besøkte byfjell. Kanskje jeg skulle ti still om det - sånn at ingen andre kommer? På veien tilbake til Skomakerdiket måtte jeg forsere noen snøfonner, litt glatt med bare joggesko, men jeg kom meg helskinnet ned.
fredag 17. februar 2012
Vårfornemmelser?
Se de små, grønne bladene! På tur med Loke oppdaget jeg plutselig noe lite og grønt ved Mon Plasir. Kan det være at det blir vår i år også?
søndag 29. januar 2012
Skomakerdiket
Vinterbleike turgåere har tatt med seg hundene på en tur og har tatt en pause ved Skomakerdiket. Riktignok valgte vi forskjellig rute; jeg opp Skredderdalen og den bratte siden til høyre opp til Fløyvarden, min søster Føybanen. Min nevø er fotograf og våre hunder står i veien! Men deilig med litt sol, det har ikke vært for mye av det den siste tiden, Og nå er den såpass høyt på himmelen at den også avgir litt varme.
søndag 22. januar 2012
Fjellveien
Folkevandring; en søndag med sol skaper kø og folkevanding i Fjellveien. Riktignok glatt enkelte steder og vått der isen har smeltet, men noe minner om vi går mot lysere tider!
Abonner på:
Innlegg (Atom)