Toppsamler

Så er arbeidsåret begynt. Men før jeg kom så langt hadde jeg en relativt hektisk topp-samlingsperiode. I forrige innlegg skrev jeg om den latterlige turen gjennom granskogen ved Toppe, og det har ikke blitt flere fjell i Åsane etter den tid. Men de kommer nok!
Derimot har jeg besøkt et av Topptur-fjellene sammen med min ex-kollega. Det er svært trivelige turer som får et rikt tilsnitt av faglig diskusjon. Denne gangen var selvfølgelig skolestart og forberedelse av planleggingsdager et hett tema. Min kollega sine planleggingsdager hørtes mye mer spennende ut enn den jeg skulle delta på egen arbeidsplass, og jammen fikk jeg lov til å være "flue på veggen" der den ene planleggingsdagen! Men turen? Den startet fra ruinene ved Lysekloster, og følger en traktorvei et stykke. Veien er godt skiltet mot Lyshornet, og det var lett å finne fram. Lyshornet er tydeligvis et populært turmål, det var veldig fullt på parkeringsplassen, og det var mange turgåere på stien. Loke ble veldig opptatt av to unge menn som gikk foran oss som hadde med seg to Bernard Sennen hunder. Vi måtte selvfølgelig hilse og utveksle erfaringer, men navnet på de to digre hundene fikk meg til å trekke på smilebåndet: Obelix og Lillefix! Stien slynget seg oppover furuskog, og det var ikke mye å se, bortsett fra trær og røtter. Så da vi kom til toppen (ca 400 moh) etter en times tid var det fint å skue utover fjordene mot Austevoll, med Fanabygdene i mellom. Her klippet vi i kort og en av sølv-toppene var unnagjort. Neste gang tar jeg gjerne med en øks...
En annen dag var jeg på Dyreklinikken på Stend med lille Loke - som nå veier 28 kg. Bare en liten øyenbetennelse som kan være greitt å bli kvitt. Og når vi først er her: dobbelt sett med tenner bakerst i munnen er vel neppe vanlig? Det var dyrlegen enig i - ny time om en uke. Men siden vi var på de kanter, samlet jeg nok en topp til samlingen Trimtoppen; Stendafjellet. Jeg måtte sjekke veibeskrivelsen et par ganger, men fra parkeringsplassen ved den nedlagte Stend togstasjon, fulgte jeg en grusvei et stykke oppover. Etter et par svinger skulle jeg ta av til venstre på en godt opptråkket sti. Det stemte, og etter mindre enn en halvtime var jeg på toppen. Med andre ord er ikke fjellet særlig høyt eller vanskelig tilgjengelig, og jeg møtte en del turgåere, opp til flere hadde hund.
Men det minste fjellet jeg har samlet til nå tror jeg må være Eidsvågsfjellet. Når en kjører til enden av veien i Øygjorden, finner en en liten parkeringsplass ved bommen. Her fra går det en velbrukt sti opp til toppen. Som tar ca 15 minutter, lettkjøpt poeng i topptrimmen! Siden jeg og min søster la i vei litt ut på kvelden, fikk vi med oss en vakker solnedgang, og utsikt til både Askøybroen og Sotrabroen på en gang!

I helgen hadde jeg besøk av en venninne fra Trondheim. Hun har en sønn som studerer i Bergen derfor har vi sett hverandre oftere i det siste. Søndag strålte opp med solskinn og varmegrader, og jeg mente det var obligatorisk med en tur til heksefjellet Lyder Horn. Fra Nutek på Gravdal følger vi asfaltvei en halvtimes tid oppover, denne delen er egentlig den kjedeligste, men byr jo på en del krigshistorie. Dette burde vært et ypperlig forsvarspunkt og umulige å passere for fiendlige skip. Likevel var det akkurat det tyskerne gjorde 9.april 1940, og etter den tid overtok de forsvarsstillingen og kontrollerte dermed innseilingen til Bergen by. Nå vi endelig kommer over på sti, slynger denne seg gjennom ruiner og ender opp i en bratt trapp. Dette året er det satt opp to trapper, for å minske trykket når ca 8000 mennesker går denne veien i forbindelse med 7-fjellsturen. Etter demningen her følger en ryggen jevnt oppover, helt til en kommer til den siste biten som går ganske bratt opp mot toppen. Fra toppen er det nydelig utsikt 360 grader, og jeg får følelsen av å stå midt i et kart - her er det lett å se hvor de ulike veiene går, og hvor de ulike bydelene ligger i forhold til hverandre. Etter å hva vært på tur i tre timer, var det godt synlig hvor solen hadde kommet til, lett rødlig skjær i huden her og der. En nydelig tur med svært hyggelig turfølge, og jammen klarte vi å lokke med oss min kjære som aldri har vært på toppen av noen av fjellene i vest.

De siste dagene har det vært et forunderlig vær i Bergen, varmt og overskyet. Luftfuktigheten er derimot på topp, så en kveldstur opp til Fløyen bød på sval vind som gjorde at det ikke var veldig fristende å gå hjem igjen til den varme stuen. Dermed fortsatte jeg forbi Brushytten og videre ut til Fjellhytten, via Fløyvarden og ned Breistølen...Nydelig tur med svalende vinder og solnedgang. Og i alt har jeg nå lagt til 18 av de 22 turmålene i samlingen Trimtoppen. Og ligger på topp i statistikken over kvinnelige deltakere...totalt sett som nummer 5. Men hvordan noen kan ha 241 registrerte turmål for 2010, lurer jeg virkelig på? Jeg har i allefall ingen ambisjoner om å nå det antallet!