Island

Som foreldre gjør en mye rart, og når det er noe spesielt med barnet finner en på enda mer enn det andre foreldre gjør. For eksempel det å organisere seg i interesseforeninger. Ikke alle interesseforeninger har samme formål, men HFH (Hordaland Foreldrelag for Hørselshemmede) har som et av sine formål å drive sosiale aktiviteter for sine medlemmer. Min tilknytting til HFH har blitt nevnt tidligere i denne bloggen da vi var på aketur på Fløyen, og de arrangerer også bowlingkvelder, turer til svømmehaller og andre ting som kan være kjekt å gjøre sammen.

En ting er at barna treffes og har det gøy, men vi voksne kan treffes og snakkes om alt det som opptar oss omkring det å ha et barn som ikke hører så godt, uten at tilhørerne blir lei eller synes at vi overdriver problemet. Og vi får høre om hvordan andre gjør det på sitt hjemsted, og utveksler erfaringer innenfor det som tross alt er et bitte-lite problemområde i den store sammenhengen; det finnes under 200 barn under 18 år i Norge som har en mer eller mindre fast tilknytting til tegnspråkmiljøet. Men for alle oss det gjelder er problematikken viktig nok - å ha et barn som ikke hører påvirker familien i mye større grad enn det fagfolk flest og famlien rundt oss forstår - kommunikasjonen må endres og tilpasses, og dette gir ringvirkninger til måten familien snakker og samhandler på, hvordan relasjonen til storfamilien blir, forholdet til venner og naboer, fritidsaktivieter, skole - og alt det som berører alle disse miljøene igjen.

Men altså HFH har i anledning av jubileet invitert medlemmen med på tur til Island, her bor vi på Minniborgir i to hyttegrender i "ødemarken". Hytten er nye og fine, velutstyrt og med et felles forsamlingslokale omringet av et gjerde og noe som skal bli trær med tiden. Å drive med beplantning på island ser ut til å være en risikosport: beplantningen er lavvokst og meget spredt. I følge guiden var det mye mer skog tidligere, men innførselen av sau som spiser skudd og unge trær har gått hardt utover veksten. Og sau er det mange av - vi ser langt flere sauer enn islendinger på våre kjøreturer på de langstrakte slettene her på vestkysten av Island.

I tilknytting til hytteanleggene er det flere "heitur pottir", badestamper med naturlig oppvarmet vann fra underjordiske kilder. At de underjordiske kildene også bringer med seg en lit ufin lukt av svovel, blir en vant med etterhvert.

Den første dagen gjorde vi som mange andre turister "the golden circle" med besøk til Gullfoss, Geysir og Thingvellir. For egen del hadde jeg satt meg lite inn i programmet på forhånd, men viste vi kom til å gjøre en hel del aktiviteter sammen. Siden jeg heller ikke har noen form for ansvar nyter jeg det å bare måtte passe på å stille opp tilriktige tidspunkter, uten å måtte ta stilling til det ene eller det andre - jeg følger med som en annen sau. Dermed har forventingene til turen ikke vært skyhøye, og alt jeg ser og opplever nå blir bare kjempe-imponerende! Vel har jeg sett fosser før, de har vi en jo en del av i Norge. Men Gullfoss kan vi gå helt frem til og det er noen vannvittige mengder vann som strømmer rett forbi en. i følge guiden vår kan vi takke en dame som kjempet mot strømmen - bokstavlig talt. Sigridur gikk til fots helt til Reykjarvik for å forhindre utbygging av kraftverk, og klarte det!

Geysirer har jeg jo også sett på tv - men å stå der og se den merklige plastisiteten i vannet før det trenger seg gjennom overflaten og spruter mot himmelen var ganske snålt. Og det faktisk koker vann opp fra bakken er rart å se på....Thingvellir var vikingenens rettsstad - der alle saker ble tatt opp til dom i gammel tid. Det har fremdeles en sentral plass i Islendingenes bevissthet og er gjerne brukt til viktige markeringer fremdeles. Og det er rart å se utover denne sletten og tenke tilbake på da som kom reisende fra fjern og nær for å høre nytt fra andre sider av landet, for å ta opp en nabokrangel eller kjøpe ny hest. Stedet bærer lange tradisjoner og selv om noen er av de er av det mørkere slaget; som elven der de druknet hekser til sent på 1700tallet, gir det en merklig følelse av at historien går sin gang nærmest uanfektet av de individene som utgjør den.

Reykjarvik er en liten by nærmest fri for forurensing takket være fjernvarme-anleggene. Vi beøkte ett kraftverk i går og fikk se hvordan det går for seg - en del tekniske utgreiinger som ikke var helt lett å få med seg, men summen var lett å forstå: Islendinger har billig og ren kraft takket være den vulkanske aktiviteten under kontinentalplatene. Og de kan dyrke sine egne tomater og agurker i drivhus - og selv bananer kan de visst høste ett sted. Og så vidt jeg ser er det god plass til flere her i området, og boliger er det vist lett å få tak i for tiden- så hvis noen har en forretningside som innebærer lys/varme - tar islendingene gjerne i mot!

Etter flere timer på tur var det godt å komme hjem til hytten, ta på joggesko og ta seg en tur ut. hovedveien er ikke tilpasset fotturister så jeg la i vei nedover en grusvei. Etter en stund kom jeg til et skilt som jeg tolket at det ikke var lov å ferdes her. Jeg svingte utover markene og håpet at de har like velvillig holding til allemannretten her som i Norge. Sauen som så meg, ønsket meg ikke velkommen - de for avgårde og så redselslagen på at jeg fortsatte i samme retning som dem. Men den traktorveien jeg hadde gitt meg inn på gikk milevidt - såvidt jeg kunne se. Så jeg gjorde en ny sving og kom ut i utmark som var ganske merkverdig; full av furer i samme lengderetning, men helt usammenhengende. Tydeligvis var dette myrområder, men det var veldig tørt og fint å gå på. Mens jeg gikk der hørte jeg myrfugler skrike og bære seg, men det gjør de jo altid. Så jeg kvakk til da en av em pluselig flakset opp en meter fra meg, og jeg måtte sjekk hvor den kom i fra. Og ganske riktig - på mrken lå et rede med tre egg. håper jeg ikke skremte fuglen vekk for godt da jeg tok bildet - skulle gjene visst hva slags fugl dette er. Noen som vet?

Vel hjemme igjen fikk vi kjemegod grillmat - og kaker for feiring av de to bursdagsbarna vi har med oss! .........og enda mer sosialt samvær med små og store.....