Deilige tid

..denne tiden synes jeg er deilig: overgngen mellom skole og fritid der en har et hav av tid foran seg, en lang liste med ting som bør gjøres, men ingen tidsfrister eller bestemt rekkefølge.

For meg er sommeren er hus- og hageprosjekt først og fremst, deretter ferie. Da vi overtok svigermor sitt hus for tre år siden startet vi et veldig renoveringsprosjekt - ikke at huset var i dårlig forfatning, men langt i fra sånn som vi ønsket oss det. I løpet av tre år har det gått med ganske mange kroner, og ikke rent lite tid i å få våre tanker og ønsker gjennomført. Og med et hus som er ca 115 år gammelt, er det alltid noe å gjøre! Foreløpig er det interiøret vårt som har fått overhaling - et gammelt salongbord, arvet etter svigermor og svigerfar. De kjøpte det som nygifte i 1955, og gjennom årene har det blitt utsatt for malerkosten et par ganger. Malingsfjerner avslørte både svart, rød og grønn bordplate. Desverre måtte jeg pusse en del, og da oppdaget jeg at finèren på toppen ikka var av det tykkeste slaget....så nå vurderer jeg veldig hva jeg skal gjøre. Noen som har gode råd når det er pusset "hull" i finèr?

Det andre bordprosjektet gikk bedre - et furubord har fått ny farge med vannbasert beis. Det hadde jeg aldri brukt før, og ble litt forbauset over at mesteparten av beien fulgte med da jeg vsket av bordet første gangen. Men de som satt igjen er tilstrekkelig og farger ikke av mer...
Et lite gjerde har vi også fått på plass, men det vil jeg male før vi monterer ferdig - ellers blir utsiden som vender ned mot naboen bakplass aldri malt! Noe har jeg da lært ettervhert?

Og mens jeg går og vurderer hva jeg skal gjøre videre kan jeg jo gå på tur...opp Skredderdalen, til Brushytten eller Fløyvarden for å sanke poeng i trimtoppen. I det fine været som er for tiden er det deilig å kunne gå ut - og det finnes stadig nye stier å utforske på Fløyen: en dag jeg skulle til Brushytten fikk jeg øye på en sti som svingte av fra lysløypen. Nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo se hvor den gikk - og det gikk oppover og oppover - og til slutt var jeg på en høyde rett vest for Brushytten og hadde fin utsikt over fjord og fjell. Hadde aldri vært akkurat der før, men kjente igjen stien som gikk ned på andre siden - og snart var jeg inne på den sedvanlige veien fra Fløybanen til Brushytten.
Eller som i går, da jeg og Loke gikk Stoltzekleiven. Det var første gang jeg hadde han med dit, og han syntes det var slitsomt. Men drikkepauser i alle bekker og en kos på toppen gjorde underverker. Det var en del folk ute selv om det var et stykke ut på kvelden - men nedover Skredderdalen har jeg og Loke funnet vår egen trase: like etter fossen med de høye trappetrinnene, krysser vi elven. De føste gangene var Loke veldig skeptisk - han ble jo vår på føttene! Nå leder han veien og ser forventningsfullt om ikke jeg kommer...På den andre siden av elven er vi inne i et bratt skogsområde, og det er bedre for såre knær med myk skogsbunn enn på hoppe fra stein til stein. Loke får gå løs her og har det veldig morsomt med å fange kongler som triller nedover.

I det hele tatt er livet deilig akkurat nå.....og om en liten stund skal jeg møte engelske skoleelever for å ta de med på tur til Ulriken - desverre har vi planlagt banen opp, men litt tur blir det likevel!