Fløyvarden

er vel et turmålet jeg besøker oftest for tiden. Og det er vel bare til å innrømme - det er ikke det vakreste stedet jeg vet, men et av de mange turmålene i Trimtoppen - og jeg lar meg lure til å besøke akkurat de stedene slik at det kan inngå i statistikken min. Og for min firbente Loke er det også en passelig lang tur - der han kan løpe fritt i skogen, i alle fall deler av veien. Og at turen er unnagjort på vel en time og opp ned er passelig for meg...

Og enkelte ganger får man overraskelse: her en dag traff jeg min niese der! Av alle mennesker jeg kjenner, er hun blant de jeg ikke ville gjettet på å treffe, men som hun sa : "jeg nærmer meg 30 og må begynne å tenke på fremtiden!" Og hun har helt rett, jeg var 40 før jeg forsto det - men min niese og hennes venninne koste seg på varden med oliven, jeg takket nei og fortsatte nedover.

På veien nedover falt det meg inn at det var andre gang denne uken jeg var sammen med nieser på Fløyen! Den andre niesen var bre tre år og på besøk hos tante fordi førskolelærerne streiket - og vi gjorde typiske "tante-ting" som å bake boller, ta Fløybanen og altså gå ned fra Fløyen. Til tross for fem egne barn, hadde jeg glemt hvor liten en tre-åring er. Men største delen av veien løp hun om kapp med Loke og koste seg med hinderløype på fløysletten, tollfigurer som kunne skremt en sart sjel, og fant pinner og kongler. Et fall med skrubbsår på albuen hører vel nesten med - men hjemveien ble i lengste laget. Så fra Fjellveien og hjem fikk hun sitte på skuldrene mine - takker for all styrketrening i Vikinghallen! - og jeg kunne konstatere at jeg hadde gjort tante-jobben bra; hun ville ikke hjem.
Fredag var jeg på en tur som hører med til mindretallet denne våren: en tur i regnvær. Og ikke bare det at det var regnvær, da jeg kom opp på Sandviksbatteriet gikk jeg midt inne i en sky - fra Sandvsiksfjellet kunne jeg knapt nok se noen få meter fremover og byen var skjult bak et tykt tåketeppe. Hverken jeg eller Loke lot oss skremme og fortsatte opp til Sandvikspilen og ned Skredderdalen - en tur vi kunne gå stort sett helt uten å møte andre turister!

Der jeg virkelig synes er et vakkert sted er ved Fjellhytten på det som kalles søre midtfjellet på kartet. Her fra har en mange stier å velge både opp og ned, med varierende vanskegrad. Fra Fjellhytten har en utsikt over hele bergensdalen sørover mot Austevoll, og vestover mot Øygarden. Og når solen skinner som den har gjort mye i det siste, får en strålene midt i fjeset og forstår at en er heldig som kan nyte vær og natur. Men jeg ser fram til at Loke vblir større - og turene enda lengre.