September

...en usedvanlig travel måned! Alle helgene har vært besatt av avtaler og ting som skal gjøres, og ukedagene veksler mellom undervisning, planlegging og studier. Men til tross for travle dager: turene er høyt prioritert. Det får bli et resyme av noen med særpreg:


Siste helgen i august var jeg snill mor: tok med restene av flyttelasset som skulle til min datter i Volda. Siden jeg nettopp hadde vært på studiesamling i tre dager, syntes jeg ikke at jeg kunne etterlate voffen - så han fikk være med. Mange timer i bil er egentlig ganske hyggelig, lydbok, musikk og radio sørger for underholdning, og fergene for pauser. Voffen oppførte seg fint, men allerede før avreise hadde jeg bestemt meg for en lengre pause med tur underveis. Regnet som pøste ned i starten var ikke innbydende, men utover dagen kom det seg, og da vi nærmest oss Førde gjorde vi et stopp. Der var skilt til turruter, men de var ikke lett å finne! Resultatet ble at vi vaste omkring i bjørkeris, fant en sti som gikk til noen støler, snek oss under noen elektiske gjerder, betraktet noen kyr (Loke var interessert, men svært skeptisk) før vi returnerte til bilen. Hvis noen hadde vært i nærheten hadde de kanskje undret seg over den damen som skiftet klær på parkeringsplassen, men våte sko og klær er ikke gøy å kjøre videre med.
I Volda hadde jeg en hyggelig kveld med min datter og hennes kjæreste, men vi begynte på hjemveien ganske tidlig på søndagen. Det er noen svært fristende fjelltopper rund Volda, men uten kjentfolk visste jeg ikke hvor jeg skulle begynne en eventuell tur - og på det området var min datter aldeles ubrukelig. Men på andre siden av fjorden tok jeg noen avstikkere for å kikke litt på smale veier oppver fjellsidene, men vi fortsatte helt til Nordfjoreid før jeg bestemte meg for at nå var det turtid. Vi fulgte skiltingen mot Harpefoss, et alpinanlegg der jeg antok vi kunne komme til fjells. Og det stemte: etter å ha passert et svært hyttefelt under utbygging, fant vi en anleggsvei som gikk bratt oppover. På toppen kunne jeg se vidt og bredt; her var det ganske nakne topper med mye stein, lav og lyng. Men det var også flere topper i nærheten, og siden det var fint vær og vi hadde god tid, satt vi i vei innover en merket sti. Plutselig så vi en hytte - og der var det masse folk. Jeg lurte på om det var en turlagshytte, og øynet mulighetene for å få kjøpt kaffe. Vi ble hilst velkommen, men det var nok et privat følge på en dugnadshytte. Litt småprat om turterreng og ruter, og så forlot jeg gjengen uten å ha fått kaffe. En liten stund senere var jeg på toppen jeg hadde utpekt meg - nydelig! Loke ar mest interessert i sauene, de bjellet og bææet, og jeg mått snakke strengt til han på veien nedover til bilen.

Toppsamlingene mine har jo vært et tilbakevendende tema i bloggen min. Det har blitt mange turer til Åsane siden så mange av de nye turmålene er lagt dit, og det er egentlig greitt; på den måten får jeg sett og gått steder jeg ellers ikke ville ha gjort. I sommer var jeg på leiting etter Toppenipa, uten hell. Denne gangen forberedte jeg meg bedre, og fant fram. Det var nesten sånn at jeg måtte flire litt, for Toppenipa var et bittelite fjell - og jeg nådde toppen på under et kvarter. Et lite platå på toppen ga utsikt over blokker, og fjorden utenfor, men platået hadde vært overfylt om det kom en til! Loke og jeg fortsatte stien over fjellet og kom ned i brenneneslekratt ved Toppe gartneri. En grei tur en ettermiddagstime.
Høgstefjellet var også et av turmålene som gjensto. En ettermiddag med sol og litt dålig samvittighet for Loke som hadde vært alene hjemme hele dagen, la vi i vei. Jeg parkerte ved Baugtveit og fulgte skiltingen. Det viste seg at stien gikk i en stor bue rundt hele fjellet, og stien var våt og glatt store deler av veien. Så da vi kom til toppen etter en times tid, bestemte jeg meg for å ta en annen vei tilbake. Ned fra fjellet på andre siden, i retning Postveien, vått her også og plutselig lå jeg til knes med den ene foten i et myrhull! Gode fjellstøvler, jeg var fortsatt tørr på bena, og vinden tørket fort buksebenet. Men i stedet for å gå ned til postveien eller Sætregården, tok jeg turen opp på Tellnesfjellet. Her fikk jeg med meg en vakker solnedgang. Nå slo tanken meg at det faktisk blir mørkt om kvelden. Hm....jeg er ikke veldig godt kjent på disse traktene og det er ikke lett å se stien i mørket....Så resten av turen gikk i ganske raskt tempo, men for å komme ned til bilen la jeg like godt turen over Nordgardsfjellet i tillegg. Og vi kom ned til bilen vel to timer etter at vi begynte, og vi hadde unngått at mørket senket seg over oss!

Den site toppen på listen min var Storesåta. Den hade jeg vært på tidligere, men da hadde jeg kommet via Rundemanen og Vikinghytten. Denne gangen tenkte jeg å gå opp fra Rolland, noe som ikke var helt enkelt. Jeg husket nemlig ikke helt hvor jeg var kommet ned, og dermed ikke hvor jeg burde begynne. Men jeg fant et skilt merket med tursti til Vardegga, et utgangspunkt i alle fall! Jeg fant veien og det gikk jevnt oppover, først på asfalt, deretter grus og til slutt sti mellom kratt og einer. Den videre stien var godt opptråkket og snart var kom jeg til myr og lyng i stedet. Ved et skille i stien lurte jeg litt på retningen Heldigvis kom det noen turgåere mot meg som kunne bekrefte retningen. Det var flaks, for det var ikke særlig mange mennesker jeg møtte på denne turen. Stien slynget seg fremover, opp og ned, og det var lenger enn jeg husket det til toppen av Storesåta. Men tilslutt var vi det, og jeg kunne registrere det 22 og siste turmålet i Trimtoppen. Jeg funderte på hviken målsetting jeg skulle sette meg nå når alle toppene var besøkt? Med en kikk på statistikken min fant jeg ut at å komme i mål med over 100 turer før jul var innen rekkevidde. Så nå er det sagt - 100 turmål før jul! (...latterlig langt bak de fire første på listen, men de stiller tydeligvis i en annen kategori!)
Ellers har det jo selvfølgelig vært turer i nærområdet...Fløyvarden og Brushytten er gjengangere. På søndag etter en times samtale med en medstudent på Skype, hadde jeg behov for å lufte tankene. Ingen klar formening om hvor jeg skulle gå ved starten av turen, men ruten tok form underveis. Da jeg passerte Stoltzekleiven var jeg glad den ikke inngikk i ruten min; der var det en kø av folk som trener til neste helg da det er konkurranse. De om det! jeg gikk videre forbi sekundærstasjonen i Fjellveien, der slynger det seg en sti opp i skogen. Når en følger den kommer en på gamle veier, med fint oppbygde steinmurer. Fortsettelsen ender i en ganske bratt sak, men så er en oppe på Sandviksbatteriet. Stort friområde med sus av krigshistorie. Derfra gikk jeg videre mot Sandvikspilen. Veien her går gjennom bratte skråninger og skog og myr, litt vått men Loke elsker å løpe fritt her. Og siden det er minimalt med turgåere, tar jeg sjansen. De to gangene vi traff folk, tok jeg han i bånd, ikke alle er like glad for hans entusiastiske hilsing.
På Sanvikspilen lå det strødd med utslitte løpere, men jeg gikk lett forbi og videre på veien som førte til Brushytten. Her var det også folksomt, og noen hadde funnet frem stylter som mange prøvde seg på. En liten pause, så gikk vi videre til Fløyvarden - tre turmål sanket denne søndagen! Jeg ser jo at jeg blir litt ensporet i turmålene, selv om det er 22 å velge blandt...kanskje jeg skal finne meg en helt annen målsetting for neste år? Alle fjelltopper som har navn som begynner på S? Fjelltopper over 1000 har vi ikke så mange av her i omårdet...dårlig strategi. Eller alle fjelltopper på mellom 2-400 meter? Alle topper innen en times kjøring? Forslag?