Vår

Trening

Påskeferien kom og gikk forunderlig fort! I påskeuken hadde jeg virkelig fått sving på pulstreningen syntes jeg, og ble ganske skuffet over at det ikke kom noen pokal på pulsklokken. Tvert imot; det kom en melding til meg at jeg må trene mindre i sone 3 (høy puls). Et alternativ er å lete mer etter Geochasher - det er morro, men tar tid og gir langt i fra høy puls. I helgen hadde min eldste datter og jeg en runde der vi håvet inn en del casher, og jeg er nå kommet opp i over 15. Datteren min har tatt helt av; hun har passert 30 for lengst!

Men det kom en ny uke, og jeg prøvde virkglig å følge pulssonene. Dermed ble det mindre bratte fjellturer og mer rask gange opp mot Fløyen, gjerne langs veien. Litt kjedelig å gå på vei, men lydbøker avhjelper kjedsomheten. Det verste er at når jeg har gått oppover, er jeg nødt til å gå nedover. Da har jeg valget mellom å få det registrert som lav puls/utenfor sone, løpe nedover, eller slå av pulsklokken. De to siste alternativne har vært mest brukt, men mine gamle knær liker ikke helt å løpe i nedoverbakker, selv om det ikke er veldig bratt. Å skru den av er litt juks, men jeg unnskylder meg med at den delen får være "tur m/ Loke". På mandag var jeg i alle fall litt spent på meldingen fra Pulsklokken; og var vel fornøyd med at den nå gratulerte meg for vel gjennomført trening OG ga meg pokal!

Sandviksfjellet

I dag la jeg og min søster i vei med bare en hund. Loke syntes det var litt rart, men glad for å være ute på tur. Vi gikk veien om Sandviksbatteriet og fikk følge et stykke av noen pratsomme karer. Et stykke oppover byttet jeg over til løpeline for Loke, den henger seg lett opp i røtter og annet, men gir litt mer spillerom enn den vanlige lenken. Vi fulgte ikke kammen til Sandvikspilen, men svingte innover mot veien ned til Munkebotn. Nede ved demningen tok vi en pause, og siden det var litt kaldt prøvde vi å få fyr på et bål. Vi hadde nok trengt litt mer speidererfaring - det ble mye røyk og ingen ild.

Etter kaffepausen hadde vi blitt ganske kalde og det var godt å komme i bevegelse igjen. På veien traff vi en tidligere medstudent fra lærerskolen, men min og hennes hund  ville ikke være venner. Vi bestemte oss for å ta snarveien over Sanviksbatteriet, selv om det er bratt ned skaret mot Sandviken.
Godt å komme i hus og ta en varm dusj.

Geocaching

Det er en god stund siden jeg leste om geocaching  og tenkte det var en god ide. Å koble tur og teknologi passer meg godt! Men det har vært litt knapt med tid til nye hobbier, og ikke visste jeg helt hvordan jeg skulle komme igang. Nå var tiden inne, og Gøsta sin innføring hadde gitt meg akkurat nok til å finne ut av det. Så en ettermiddag begynte vi: min eldste og yngste datter og Loke. Den første skulle ligge bare none få meter fra huset vårt - vi lette og lette, men fant ingenting. Så vi bestemte oss for å prøve en ny litt lenger unna - og her hadde vi full klaff; vi fant esken og fikk skrevet oss på. Oppmuntret av resultatet prøvde vi påneda en ny utfordring. Vi fant stedet, lette i takrenner og avløp, men fant ingen cache. Derimot hadde vi noen naboer i vinduet som sikkert syntes at vi oppførte oss rart.

Så i påskeferien har jeg lett etterlitt flere; i strålende solskinn gikk jeg og en venninne en løype via Øvre Sverresborg, Håkonshallen og Mariakirken. Denne gangen hadde vi treff på to av de tre - hvorfor vi ikke fant den siste forstår jeg ikke helt.
Å navigere eter kart går greitt, men jeg har en mistanke om at hvis en bruker koordinatene blir det letter å finne frem til riktig sted? Nåja, vi finner nok ut av det !

Stoltzen igjen

Stoltzen igjen - men denne gang hadde jeg en tanke om å finne en Geocache på toppen. Tordag før påske var jeg i Døvesenteret og hørte på Gøsta som fortalte om sine erfaringer - og det var nok til å dytte meg i gang!  Men første forsøk på å finne en cache var mislykket - hintet 140 grader sa meg ingenting.

Turen oppover går fremdeles i i moderat tempo, men i dag hadde jeg plan om å fortsette til Rundemanen. Erfaringen fra snøkledde fjell tidligere i uken gjorde at jeg startet med joggesko og hadde fjellstøvlene i sekken. En strategi som var svært fornuftig! Det var snø, men fint å gå på vei opp til masten, men veien ned igjen er ganske kjedelig.

Påskeferie

Påsken dette ret blir tilbragt i Bergen, og som nybakte besteforeldre ser vi frem til påskegjester fra Trondheim.

En alvolig strek i treningen min var at pulsklokken plutselig ikke ville mer. Kontakten ble ikke opprettet mellom belte og klokken og til slutt måtte jeg gi opp.





Men nå er ny klokke med enda flere funksjoner kjøpt - så det skal det bli orden på det! Men i mellomtiden kunne vi jo ikke la være å gå ut - litt nysnø la seg på fjelltoppene i palmehelgen, men ikke mer enn at det gikk fint å bruke Gortex-skoene. Ikke så lett å se fra bildet, men nydelig solskinn mellom trærne! I byen er det mer vår og løvetannen er ukuelig i sin tilværelse: