torsdag 17. februar 2011

Februar

...og vel så det. Tiden etter jul har vært en kald og mørk periode. Ikke mange spektakulære turer. Men en del trakking opp og ned til fløyvarden har det blitt - og en søndag jeg kom gående over snødekte myrer, var det nesten som om solen hadde gullbelagt åskammen. Det var vakkert! En annen dag fant jeg ut at nå var det blitt så lyst om ettermiddagen at jeg kunne ta en tur etter arbeidstid. Loke og jeg la i vei, men vi var ikke kommet lenger enn til Fløyvarden før jeg måtte konkludere med at dagslyset ennå er litt for knapt. Men til gjengjeld kom jeg fram dit akkurat i den rare skumringstimen, der gatelykter og lys fra vinduer skinte som en hel eventyrby under meg. Det er ikke bare natur som er vakkert - byer har sin sjarm også.

Søndag var jeg på en av de turene som er av litt lenger art. Det var min gode eks-kollega som ville ha meg med til Turnerhytten. Nå hadde jeg ikke tenkt så veldig mye over hvor langt det faktisk er, og jeg startet fra Nattlandsfjellet uten hverken mat eller drikke. På Nattlandsfjellet er det rimelig vinterlig fremdeles, snø og glatt på turveiene. Jeg iførte meg brodder, bare for å oppdage at de igjrunnen var ganske utslitte. Turen opp mot Turnerhytten gikk etterhvert på snø med skare, som for det meste bar. Enkelte steder var det så isete skare at det var vanskleig å få fotfeste uten pigger. Men vi kom fint fram til Turnerhytten , og det var ikke mye folk å se på veien. Her delte kollegaen min ut appelsiner, og det smakte godt! Veien hjemover la vi mot Ulriken og Korketrekkeren. Ogpå denne strekningen var det litt flere folk. Fra Nubbevannet og ned til Natland var det rimelig mange familier på tur, og vi returnerte hele og svette etter ca 2 timer og 40 minutter. Men neste gang tror jeg jeg skal ta med litt drikke.