Å gå turer i januar krever at en utnytter dagslyset til fulle - korte ettermiddager og snø, regn eller tåke legger en demper på aktiviteten. Og med "feltarbeid" i forbindelse med studiene har antallet turer blitt sterkt begrenset denne måneden. Men innimellom kommer de flotte solskinsdagene: med høy, klar himmel og farger som nesten kan ta pusten fra en. Andre dager ligger solen gjemt bak et skydekke, og lager merkelig fargespill filtrert gjennom grå ulldotter på himmelen. En søndag gikk jeg opp Sandviksbatteriet til Sandvikspilen la solen et slør av gull over snødekte topper. Merkelig. Været er ikke så viktig når en først kommer seg ut, men det har vært dager da jeg har grudd meg litt for å trekke på meg alle klærne og sko meg for regn, sludd, snø og vind. Å ha en hund hjelper betraktelig - Loke synes sheller ikke det er veldig festlig med regnvær, men får han komme opp i skogen og løpe fritt, er det bare glede. Snøen ser han på som lektøy - og der jeg synker ned til knærne, må Loke gjøre kenguruhopp som sliter han helt ut. Nok et poeng med turen. De fleste turen får vi gå aldeles alene, men de siste søndagene har vi truffet andre turgåere med hund - og forrige søndag oppførte Loke seg sånn at denne søndagen fikk han ikke løpe fritt. Hm...
Juleferien og nyttåret startet med snø. Så har det blitt mildvær og regnet en del - og det som var av snø i lavlandet er borte, mens oppover på fjellet ligger det tung og hard snø. Veiene ned fra Fløyen minner mer om skøytebaner enn turstier, så det har blitt mange merkelige ruter gjennom skogen der skogsbunnen tross alt gir fotfeste. Brodder er selvfølgelig et godt hjelpemiddel, men det er ikke alltid en husker på å ta med alt mulig. Men jeg har også erfart at mine "kjettinger" ikke fungerer like godt på is. Jeg måtte flire en dag jeg gikk ned trappene fra Fløyvarden - de endte opp i en eneste stor issvull som det nærmest var umulig å gå utenom. Flere ganger har jeg konstatertat eneste fremkommelige måte er å plassere tyngdepunktet så lavt som mulig, dvs skli på rompen over uframkommelige partier. Og det har funket så langt - ingen brudd, bare noen små fall!
