torsdag 29. oktober 2009

Sko til besvær

Hm...turen hjem fra foreldremøte på Hunstad i går ble litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg.
På grunn av litt tett program på dagtid, hadde jeg bestemt meg for å legge dagens tur i etterkant av foreldremøtet. At det var kveld og mørkt var iberegnet, og jeg hadde utstyrt meg for regnvær. På øret hadde jeg selsakap av en ny lydbok av Terry Pratchett - så alt lovet godt.

Nå har jeg skjønt at det faktisk er noen er ute i verden som synes at bloggen min er verdt å lese - og det må jeg innrømme jeg synes er litt smigrende. MEN kjære lesere - under hvert turinnlegg er det en liten boks for kommetarer. Det hadde vært veldig hyggelig om dere la igjen noen ord - det kan faktisk være anonymt om dere ønsker. Dessverre følger det ingen foto med denne turen - mobilkamera er ikke så veldig glad i nattemørket. Men kanskje føttene mine hadde fortjent et bilde?

Turen gikk bort forbi Årstad kirke (valgte å ikke legge veien om krikegården - ikke så mye på grunn av tanken på eventuelle spøkelser, men de eventuelle levende som oppholder seg på en mørk kirkegård...føler ikke noe behov for bekjentskap med dem) og mot krysset på Haukeland. Og allerede her fikk jeg de første tegn på at dette kunne bli litt problematisk: skoene jeg hadde på gnagde på hælen. Så bortover Årstadveien, forbi Odontologen hadde jeg sikkert et litt merkelig ganglag - litt sånn strekk på foten for å unngå at gnagingen tiltok.

Hadde det ikke vært fordi boken var såpass underholdenede - hadde jeg kanskje gitt opp før, men i krysset der en går opp Gamle Kalvedalsvei til det fisefine strøket på Kalvfaret, måtte jeg gi etter; Skoene gnagde, og det var ikke noen vei utenom; de måtte av!
Så hva gjør en da?

Høst og regnvær, og ingen sko? Jeg kan bare kort fortelle at det var kaldt! På sokkelesten gjennom Brattlien og over Skansen, forbi Kronengen og hjem...

søndag 25. oktober 2009

Langtur




Tur til Roma - studier på Stord...det har blitt litt mye stillesitting til meg å være siste tiden. Så en langtur sto på planen. Opp Skredderdalen, videre til demningen Sandviksfjellet, opp til Rundemanen. Været var ikke så verst - litt overskyet, og mye vind, men siden det ikke har regnet de siste dagene var det ganske tørt og fint å gå. På Rundemanen var det som alltid flott utsikt, sjø og vann gjenspeiler grå høsthimmel, og gresstustene er begynt å bli mer oransje enn gule. Ikke så veldig mange turgåere ute denne søndagen, så da hilser man pent på alle man treffer.
Terry Pratchett har skrevet mange morsomme bøker, og denne gangen hadde jeg selskap av Mort som er i lære hos Døden. Det går ganske dårlig for han, og noen litt ukontrollerte latterutbrudd måtte de møtenede turgåerne tolerere.

Hustrig og kaldt på toppen - vinden rusket godt i klærne. Fra Rundemanen gikk jeg videre til Hyttelien, og videre mot Midtfjellet. Når en snur seg her kan en se Bergensbakken og undre seg over de som bygde skihopp her på baksiden av Rundemanen. Litt av et dugnadsarbeid, og bakken var i drift i et par tiår med store navn som Birger Ruud. Tror det er flere år siden det har vært nok snø til et unnarenn nå, og tviler på at dagens publikum hadde giddet å gå 1-2 timer for å se på....


Ved det som heter Ø.Jordalsvannet kan en gå videre over Vidden, men det var ikke der jeg hadde tenkt meg. Jeg tok av til venstre, opp mot Vardegga og Vikinghytten.


Flagget på Vikinghytten hadde takket for seg - en hard tjeneste her ytterst på kanten ned mot Arna! Jammen rart å tenke på de som bygget hytten her på dugnad mer eller mindre bar den på ryggen inn fra byen. Litt av en innsats. Mannen som solgte meg kaffe ga meg en liten omvisning på loftet også - der er det jammen sengeplass til 15 personer. I følge mannen er det få som bruker den til overnatting...hm, noe å tenke på? Deilig med varm kaffe og en Kvikklunsj på benken i en hytte med bål på peisen. Etter en tid fortsatte jeg turen.


Målet denne gangen var en fjelltopp som jeg ikke har vært på tidligere; Storesåta. Et par ganger har jeg gått fra Hjortland og opp til Vikinghytten - kjempefin tur, men i dag hadde jeg tenkt meg over Storesåta ned til Rolland. På veien hit passerer en Ørnafjellet (det navnet tror jeg det deler med flere andre fjell!) og videre langs Vindalseggen. Artig å gå på eggen og kikke ned i Vindalen og vite at Selviken ligger like nedenfor. Men absolutt ikke et sted å gå for de med høydeskrekk!


Turen via Storesåta var noe lenger enn jeg hadde trodd, men morsomt å se Rundemanen fra denne vinkelen! Stien slynget seg ganske bratt nedover herfra, men omsider kom jeg ut midt i boligområdet på Rolland. Jeg ble hilst velkommen av en hund med ball, som gjerne ville leke, men ikke gi fra seg ballen!
Så kom min snille mann og hentet en trøtt, men fornøyd turgåer. 4 timer og 21 minutter (effektiv gåtid!) er jeg ganske fornøyd med.

fredag 23. oktober 2009

Stord

3 dager på Stord - i vakkert høstvær og en scenografi som kan få nasjonalfølelsen til å svulme. Løvskogen lyser i gult, oransje, rødt, brunt og innimellom grønt. Fantastisk flott!

Så da er det litt sørgelig å sitte inne og se ut på alt det vakre....
Men da vi slapp ut fra forelseningssalen (spennende forelesninger om forskningsmetode!) på onsdag og kom hjem til studentheimen, kunne jeg endelig bevege meg litt!
Ut på tur, først på fortauet i boligbebyggelsen, så langs lysløype litt mer ut i terreng. Men turen ble kort siden vi skulle til med gruppearbeid.
Neste dag var like vakker - men den ene forelseseren vår hadde en original innfallsvinkel til kvalitativ metode; vi dro til Galleri Giga i Leirvik, en flott opplevelse! Og at en gallerieieren er en venn av en venn, er jo litt morsomt. Men når ku-utstillingen åpner vil jeg tilbake!
Etter skoletid torsdag fikk jeg med meg en hyggelig medstudent, og sammen fant vi fram til en skogsløype, og i høstluften fikk vi snakket både faglig og sosialt. Jeg tror nok at vårt videre gruppearbeid skal fungere godt! Fredag var det hjemreise, men det ble tid til et middagsbesøk i Prestegarden på veien. Hyggelig med familie som tar så godt imot!

onsdag 21. oktober 2009

Tur til ....ROMA?




Nåja, her har jeg veid litt for og imot. Tur, sånn som jeg har brukt det i tidligere innlegg på bloggen min, skal vel strengt tatt føre til høy puls og nærhet til naturen. Men, jeg har jo allerede i en del innlegg fraveket kravet om natur, så da kan jeg vel også fravike kravet om høy puls?


I alle fall, min elskede og jeg har vært på tur, uten barn, til Roma. For min del var det første besøk der, og byen imponerer. Der andre steder ville hatt et museum for å stille ut gjenstander, eller beskrive et gammelt byggverk, har Roma de stående rundt omkring i byen. Og ikke bare står de der, mange av de historiske byggene er fremdeles i bruk!


Turistattraksjoner er det mange av, vi rakk bare over brøkdelen av dem. Selv midt i oktober kryr det av turister der, jeg er lurer på hvordan det er i ferietiden? Collusseum gjorde likevel et veldig inntrykk, likeså Forum Romanum. Begge guidene våre hadde god historisk innsikt og kunne fortelle både om byggverkene og om folkene som levde her for 2000 år siden. Og begge var ganske kritiske til hvordan den katolske kirken hadde formet historien, og ikke minst; hvordan den hadde forsynt seg grovt av antikke bygg for å lage flotte kirker.

Og flotte kirker - ja, det finnes det mange av. Vi prioriterte Peterskirken. 1,5 times kø for å komme opp til kuppelen, må en vel regne med. At noen sniker og tror at køer ikke gjelder dem, har jeg vanskeligere for å svelge...Men vi kom frem til billettluken, der kunne vi kjøpe billetter til fots, eller med heis. For å unngå enda en kø, valgte vi selvfølgelig til fots. Og som gode naboer av Stoltzen...gikk vi de 550 trappetrinnene. Enkelte steder ble det både bratt og trangt, men vi kom opp. Og for en utsikt!


Ellers er jo Roma en by med mange fontener, der en faktisk kan drikka av vannet! og uendelig mange kafeer og restauranter. Vi besøkte mange små og store serveringssteder, men utendørs var det for det meste for kaldt. Temperaturen som uken før hadde vært opp i 25 grader, hadde brått sunket til 16-17 grader og med nordavind, var det ikke så trivelig å sitte i ro. Men verdt et besøk - absolutt!

torsdag 15. oktober 2009

Tur - til eller helst, fra Danmarksplass


Jada turmål kan ha mange funksjoner.

Dagens tur var ikke trimrelatert, men sosialt.


Heldigvis er det noen som tenker på meg - og da min venninne ringte og spurte om jeg ville være med på Quiz, kunne jeg ikke si nei! Så oppgaveskriving, koffertpakking og alt annet ble gjort unna kjapt. Klokken 19.30 stakk jeg innom min datter, som vi også hadde rekruttert til laget. Sammen tok vi gratisbussen (!) til VilVitesenteret. Og derfra er jo spaseturen til Bien på Danmarksplass veldig kort. Så turen til Bien ble ikke lang.


På Bien - denne hyggelige pub/kafeen som ligger på Danmarksplass, har i lange tider vært bortgjemt bak gjerder og anleggsmaskiner. Men heldigvis har eierne holdt ut - og det ser ut til at stedet er "liv laga". Og om onsdagen har de Quiz. Neste uten spørsmål om sport, og det er jeg ikke lei for!


Quiz var et nytt konsept for meg, men morro var det! Delt i lag av ulik størrelse, fikk vi utdelt svarskjema. Vi ble geleidet gjennom 40 spørsmål om alt mellom himmel og jord. Ikke vet jeg hva de kaller vrakpanten for biler i USA - men etter at lagene hadde byttet ark og rettet for hverandre, ble poengsummen til alle gruppene lest: og av 14 lag kom vi ut som nummer fire - en innsats vi ikke trenger å være flau over. Akkurat hva mitt bidrag i denne sammenhengen ble, er jeg litt usikker på, men jeg får kanksje bli med en annen gang også?


Men fornuften tok meg, oppgaven er ikke helt ferdig - etter quizen tok vi bena fatt og la ivei hjemover. Nydelig kveldstund, oppholdsvær og kaldt og klart. Via Gamle nygårdsbro, med ventende bybaneskinner, videre forbi Florida og gjennom Nygårdsgaten. Vi la veien forbi Grieghallen og videre over Festplassen, Torgalmenning (mye folk ute her!), Torget og opp ved Kjøttbasaren. Slår meg at vi har litt merkelige navn i denne byen vår - få navn som inneholder ordet gate eller vei!

I Øvregaten var det ikke mange, men det var tydelig folksomt på Dr Wiesners, lyden av stemmesurr og latter nådde helt ut på gaten. Et lite stopp på 7-11 på Støletorget, og så var jeg nesten hjemme. En tur jeg knapt ble varm av - men trivelig kveld likevel!

tirsdag 13. oktober 2009

Litt i overkant...



...med en tur nummer to denne dagen? Men "solen skein så blidig" - som det synges i Fjellveisangen.


Så etter foreldresamtale, og etter å ha fortært middag laget av grei sønn i huset, tok jeg på meg joggesko og gikk ut i den fremdeles kalde og fine høstdagen.
Kunne kjenne på lårmuskulaturen at den hadde vært i aktivitet dagen før også, så opp Mulesvingene tok jeg det ganske med ro. Her fant jeg forresten noen rognetrær som fremdeles var fullt "påkledd" - samtlige andre rognetrær jeg har tatt bilder av denne høsten har hatt røde bær på nakne greiner. Hmm..mindre vind her, kanksje?
Eller andre teorier?


Oppover Skredderdalen møtte jeg mange på vei nedover, regner med at en del av de har gått opp Stoltzen. Den stien som i forrige uke var en elv, hadde krympet inn igjen til ingenting og det var tørt og fint oppover dalen. Gikk videre til demningen og tok opp mot Brushytten, jammen var det folksomt der også! Underveis beundret jeg nydelige gule bjørketrær, røde rognebær, fine oransje/grønne/gule farger på bøketrærne og gress og strå i kunstferidge former. Synd det er så få dager vi virkelig kan nyte synet! Det er ikke helt det samme i regnvær.




Tidligere på dagen da jeg kjørte bil hjem fra Hunstad - fikk jeg et nytt perspektiv på Fløyen; "En fjelltopp som troner like ovenfor Starefossen...hmmm der har jeg ikke vært så vidt jeg kan huske???" På veien nedover tenkte jeg på dette, og lurte på hvor stien ut dit gikk. Så da en sti gikk i den retningen jeg mente det måtte være, fulgte jeg den sørover. Men det var ikke helt dagen for utforsking, lårene mine protesterte og litt trøtt i kroppen bestemte jeg meg for å ta neste sti vestover igjen. Det gode med å gå på Fløyen er jo at uansett hvilken sti du roter deg inn på, kan en umulig rote seg vekk. Byen og de andre fjellene ligger der som veivisere, og ganske riktig snart dukket den vanlige turveien opp foran meg....men neste gang.....


Full fart forbi Fløyvarden - og gjennom skogen. Igjen hadde jeg selskap av Herreavdelingen på øret, og de to mennene jeg traff så litt rarrt på meg da jeg kom full av latter nedover trappene. Pytt - videre nedover Tippetue og via Breistølen hjem. Godt med en kopp kaffe foran pc'en da!

Transport-tur?





Finnes det et sånt ord? Kanskje ikke, men hadde det ikke vært for det strålende solskinnet hadde jeg kanskje valgt en annen form for transport til Hunstad skole.



Så etter noen timer over tastaturet var det deilig å gå ut i det kalde, klare høstværet. Jeg la ruten om Fjellveien, og gikk den hele veien til ende. Underveis koste jeg meg med flott utsikt, nydelig høstfarger og SOL!


Herreavdelingen på Podkast fikk meg til å le et par ganger underveis, så stakkars andre turgåere trodde vel jeg var litt skrullete. Men herrene Yan Friis, Finn Bjelke og ikke minst "herren" Ingrid Bjørnhov har mye morsomt på hjertet.


Ettersom turen skred fram forsto jeg at jeg hadde lagt litt for knappe rammer for turen . klokken tikket ubønnhørlig mot avtalt klokkeslett, og det var et stykke igjen! På oppfordring løste min kjære problemet mitt, han plukket meg opp ved Haukeland og sammen kjørte vi til første foreldresamtale for dette året. Men det er en helt annen sak.




mandag 12. oktober 2009

Tur?


Tja. Dagen tur er vel kanksje ikke kvalifisert for å være med i bloggen min?

Til tross for strålende solskinn og klar himmel har jeg mot all fornuft ikke vært på fjelltur i dag. Hvorfor det? Akkurat nå krever studiet sitt - og siden jeg har to oppgaver som skal være feridig i løpet av kort tid, må jeg jobbe alt jeg kan. Jeg avsluttet riktignok oppgaveskrivingen ca 16.30, men siden min datter er på besøk fra Volda, kunne jeg jo ikke bare stikke av heller...og hun hadde ivitert sin "ferske" kjæreste på besøk for besiktigelse. Og det var selvfølgelig en kjekk og hyggelig, ung mann! Men da de to turtelduene forlot huset sånn klokken 20, var nattemørket senket seg og noen fjelltur kom ikke på tale. Men...en løpetur?


Joda, jeg fikk på meg treningstøy og joggesko. Og i Fjelleveien er det tross alt gatelys, så jeg så hvor jeg satte foten. Nå er ikke joggeturer det aller morsomste jeg vet, så det er godt å ha med seg Ipoden. Oppvarming til Podkast med PILS - Populærmusikk Ispedd Litt Sladder gjør seg. Sørover Fjellveien til Hesten trenger hvile, snur nordover, nå med Belinda Carlisle på øret - Heaven is a Place on Earth...ha; 80-tallet egner seg godt til å løpe til! Så kom det plutselig en irsk folketone. Riverdance i Fjellveien? Tror ikke det...men løpesettet ble litt merkelig kjente jeg...


Like forbi Mulesvingene fikk jeg plutselig øye på en liten ball som beveget seg i hurtig tempo - et lite Bolla Pinnsvin var ute på jakt, men likte ikke at jeg kom løpende. Alle piggene ut! Forbi sekundærstasjonene og videre ut hele Fjellveien, musikken endrer stadig karakter, latinske rytmer, Coldplay, Ballroom Blitz med Nina Hagen gir ny energi, jeg løper forbi Bolla Pinnsvin en gang til og plutselig er jeg jammen tilbake ved Mulesvingene. Siden det var så god driv i musikken da, fortsatte jeg til stikkveien ned Persenbakken, roet ned til tonene av Don't go Chasing Waterfalls - og var brått hjemme.

Svett i hodebunnen - og i følge pulsklokken hadde jeg vært oppe i en ganske høy maxpuls, og det var vel meningen?

søndag 11. oktober 2009

Livarden

Nok en fjelltopp er blitt innlemmet i min samling av steder jeg ikke har vært før!

Siden det var meldt fint vær - hentet jeg min gode turvenn på Nattlansdfjellet og kjørte videre til Totland. Her er mange sideveier, men vi skulle jo helt til enden ved snuplassen, og der ta opp mot Fanahytten. God plass på parkeringsplassen, men det virket nesten litt malplassert med en parkeringsavgift-maskin her langt ute på landet! Lysløypen slynger seg hit og dit i terrenget, og jeg tenker det kanskje er en god ide å gå på ski her til vinteren?


Siden det er første gangen jeg er her, og mange år siden turfølget hadde vært her, var vi litt usikker på hvilken sti vi skulle følge. Vi fant en sti om så ut som om det var mye trafikk på og la i vei. Guiden min var litt usikker på om dette var rett sti - den hadde liksom krympet? Men vi så livarden og fjelltoppene, og det gikk i alle fall i riktig retning. Etter en halvtimes tid, kunen vi konstatere at jo, vi var på rett vei, men en helt annen enn den turfølget mitt hadde gått tidligere.
Kjempefint terreng å gå i! Riktignok litt vått og gjørmete noen steder, men åpent og fritt for trær. Som igjen betyr godt utsyn i alle retninger - og dessuten sol og fint vær, herlig!

Turen oppover er ikke av de bratteste, så praten gikk om både det ene og det andre. Jeg benyttet anledningen til å snakke litt fag - IKT i skolen. Og jammen meg er det godt med venner som er interessert i det samme, og kan gi gode råd: så kanksje oppgaven min kommer i havn om ikke så alt for lenge?


Mot toppen, ble det litt brattere, og vi kom opp i snødekket terreng. Is på vannet var det også! Men ikke så frosset at vi kunne gå over gjørmedammene, et par ganger plumpet jeg gjennom, men skoene holdt vannet ute!
Ganske mange turgåere denne dagen, både små og store. På toppen var det frisk vind, så etter å ha skrevet oss inn i boken, gikk vi fort nedover igjen.

Turen ble dessuten behørig registrert med turfølget sin GPS - og her er en link til hvordan turen så ut i terreng! Tid, gjennomsnittsfart og lengde/breddegrader....mangler bare målinger for puls/kalorier! Men det hadde jo jeg på meg......og det er ikke offentlig!

Og siden vi denne gangen hadde litt bedre utsyn, valgte vi nå den veien som vi skulle ha gått på. Men i skogspartiene var vi ikke helt sikker på om det var et godt valg, det var utrolig vått og gjørmete! Det bidro nok til at vi valgte å slå inn på en mindre sti, og her var det trolsk! Grønnkledd mosebunn, grantrær med mose på og litt dunkel belysning....uhu! Og så kom den ut igjen på skogsveien vi tidligere hadde fulgt, og nå var vi nesten framme ved Fanahytten.
Vi brukte litt tid på den siste kilometeren; Camilla stoppet både her og der for å plukke med seg høstløv, mose, rognbær, strå...og alt mulig rart. Og her kan dere se hvorfor:













fredag 9. oktober 2009

Stoltzen


Ikke hver dag vi har besøkende fra Østlandet - så en utvandret Bergenser og jeg tok oss en formiddagstur i solskinn! og fint vær! opp Stoltzekleiven. Når man har besøk, kan man ikke bare lange ut, og praten gikk om det ene og andre. Trappene er like mange og bratte, men jeg tror det er lenge siden jeg syntes Stolzen var så kort, enda vi brukte mye lengre tid enn min raskeste! Men trivelig å prate seg opp i stedet for å se på klokken.




Litt overrasket kunne vi kontatere at det jammen var hvitt på toppen: snø eller rim? Så jammen ut som mest det første! Utsikten er upåklagelig - hele bergen for våre føtter.




Siden det var solskinn var det mange andre her denne dagen, de aller fleste med kledelig rødfarge i fjesene og fuktig hår. Merkelig.....




På veien langs vannet så vi et virkelig vakkert syn: trær kledd i høstfarger speilte seg i blankt vann. Deverre yter ikke kameraet motivet rettferdighet, men flott var det i alle fall!


I krysset ned til Skredderdalen bestemte vi oss for at vi hadde tid til litt mer tur. Dermed gikk ruten videre samme vei som jeg gikk dagen før, men denne gangen i dagslys og solskinn. Det gjør litt forskjell! Og ved Brushytten var det masse folk, mange små og en del store. Noen av de små hadde klart å skrape sammen nok hvitt til å lage "snøballer". Og i dagslys kunne vi uten problem legge veien innom alle stier og snarveier i skogen - noe turfølget mitt ble veldig imponert over; sånn hadde hun aldri sett Fløyen!

Ned Tippetue, tok vi av ved Breistølen. Inn mellom noen hager er det en liten sti som faktisk er lov å gå på, men den er ikke lett å finne for andre enn de lokalkjente. Vi trippet nedover alle trappene i Breistølen og konstaterte at her er det ikke greitt å bo med barnevogn. Eller med tunge handleposer! Men at husene har flott utsikt er det ingen tvil om, og kjort vei til både fjellet og byen. Så full fart hjem, inn i dusjen og på med bytøy! Denne dagen skal utnyttes til fulle: kafebesøkmed kjær kollega var neste punkt på planen. Og hos Folk og Røvere i Skostredet hadde vi en trivelig lunsj med god mat. Men et godt råd: ikke ha det for travelt når du skal dit!


Nattemørket...



...kommer tidlig! Det fikk jeg erfare på torsdag. Etter en flittig dag med oppgave-skriving trengte jeg litt frisk luft og bevegelse. Så jeg la i vei, og siden klokken ikke var mer enn halv 7 var det jo lyst ute. Stien opp Skredderdalen så riktignok mer ut som et elveleie, men pytt! Riktignok var jeg litt i tvil om turruten, men opp Skredderdalen var det lyst nok til å se, men mobilkameraet var ikke helt samarbeidsvillig. Joda, blitzen virker, men bare på det aller nærmeste. Så de bildene jeg tok av den store, brusende fossen og bildet av breddfull demningen på toppen får dere ikke sett!



Vel oppe ved demningen måtte jeg ta en ny avgjørelse: videre oppover, eller hjemover? Det ble oppover, på grusveien opp til rushytten. Ikke mange mennesker på denne veien, gitt. To gale syklister passerte meg, men ingen andre. Ved Brushytten lurte jeg litt på om det var en klok avgjørelse, det begynte å bli ganske mørkt. Men nå skulle jeg jo hjem. Og så lenge jeg gikk på grusveien var det jo greitt. Ved svingene ned til Fløyen kunne jeg se en flott, kongeblå himmel der svarte trær sto i flott siluett, og langt nede lyste det koselig fra mange hus.



Men grusvei er så kjedelig! Så jeg la veien via Fløyvarden, og her måtte jeg erkjenne at det var mørkt. Jeg kunne se at joggeskoene mine var det lyseste på stien, og de er ikke engang hvite! Godt jeg er hjemmevant på denne stien, tenkte jeg, og fortsatte ned trappene. Jeg hadde en ide om at Svingene eller Tippetue hadde belysning, men måtte konstatere at resten av turen nok kom til å gå i mørke. Og fra nå av ble det ingen stier, jeg hadde nok med å se veien! Jeg kom hjem, hel og litt kald. Og må kontatere at vintermørket er kommet for i år.


mandag 5. oktober 2009

Veten - et fjell i Åsane



Takket være Topptrimmen gikk jeg opp på Høgstefjellet i Åsane i sommer. Og fra toppen der hadde jeg utsikt til et annet fjell, som så vel så spennede ut: Veten. Og med solskinn klarte jeg å få avtalt turfølge også!

Turer er selvfølgelig fysisk aktivitet, men i like stor grad er det sosialt samvær.

Og til de som ikke tror på Facebook som sosialt medium - jo, i løpet av de siste månedene har jeg gjort avtaler med personer jeg hadde mer eller mindre mistet kontakt med, via Facebook. Så også i dag. En venninne fra ungdomstiden; en gang i tiden var vi sammen daglig, men det har gått mange år med sporadisk kontakt, og i dag gikk vi en tur sammen. Svært trivelig, og det er underlig å oppdage at selv etter så mange år uten jevnlig kontakt, føles det som om vi har beholdt vennskapet hele veien.


Noen huller i livshistoriene våre må fylles ut, så vi har nok å prate om, selv om bakken opp fra Mellingen ikke tillater så mye snakk; selv i rolig tempo gir motbakkene på den gamle Trondhjemske postveien heller tung pust! Men det stopper oss ikke, heller ikke vonde knær eller støle muskler, samtalen fortsetter videre gjennom porter, forbi hester og sauer, over myren og opp nye bratte bakker opp fjellsiden til Veten som ligger på høyre side av postveien. Et lynglimt skremte oss litt, men siden lyden av tordenet ikke kom før flere minutter etterpå, fortsatte vi til toppen og varden med en bok vi kunne skrive oss inn i.



Og for et utsyn: geografisk og meterologisk avdeling burde ha vært der! Fra toppen kunne vi se tunge skyer som helte vannet sitt nedover Lyderhorn, mens solen skinte så blidt ytterst i Øygarden. Ved Kolltveit kunne vi en skimte en oljeboringsplattform, badet i guddommelige solstråler, mens i nord over Radøy hang det svarte skyer helt ned på fjellene. Mot sør kunne vi se mot Gullfjellet og snø på toppene, og midt i mellom sol og regn omhverandre.




I det vi skulle vende nesen nedover mot Mellingen igjen så vi nok et merkverdig værfenomen: et slør av noe hvitt ble strødd ned fra oven. Hva da? Snø, hagl, regn? Sløret nærmet seg og datt etterhvertned på oss, og vi kunne konstatere at det var hagl, om enn ganske flate, på grensen til snø.
Litt vått og glatt på vei nedover, men vel nede på veien fikk vi enda en naturopplevelse; regnbuen tittet så vidt fram. Og som om det ikke skulle være nok; vi tok en kopp kaffe på Gullgruven - og fra utsikten ved vinduet så vi at på fjellet vi nettopp hadde kommet ned fra, veltet en lysegrå tåkesky seg nedover skaret. Ikke en tung regnværsky, men en luftig, lett og bølgende tåkedott. Vær er rett og slett spennende! Og en venn å dele opplevelser og samtaler med gjør turen dobbelt så flott!









søndag 4. oktober 2009

Søndagstur


Etter å ha feiret meg selv og yngstemann med pølser, kaker, boller og gud vet hva, var det deilig å trekke på turklær og joggesko. Den korteste løypen jeg går tur, er også en ganske morsom og utfordrende løype.


For de som er lokalkjent går jeg opp til Fjellveien, og opp Skredderdalen. Et lite stykke forbi elven , der det er en bro, finner vi en sti som svinger opp til høyre og inn i skogen. I begynnelsen er det litt tett med trær og kratt, men litt høyere dominerer granskog med mosekledd skogbunn, dekket av røtter som prøver å finne feste i skrinn jord. Her blir det ganske bratt, og stien svinger seg oppover mellom trærne. Et par rotvelt, der en kan velge om en vil klatre over eller gå rundt, lager en litt trolsk stemning. Når en nærmer seg toppen blir det litt myrete, før det jevner seg mer ut og en er i fullstendig stillhet, langt inne i skogen hvor en føler seg riktig langt vekke fra sivilisasjonen. Men så er det bare et litepar skritt over bakkekammen og så er en inne på en av de mest ferdete stiene på Fløyen...

Like nedenfor stien kommer en inn på grusveien i krysset hvor en kan gå ned til Skomakerdiket (Hvorfor er det så mange stedsnavn med navn etter ulike yrkesgrupper på byfjellene?) Den veien går jeg sjelden. Men like nedenfor kan en svinge inn på en ny sti mot Fløyvarden - og siden det er et av turmålene i trimtoppen, legger jeg vanligvis turen innom der...nok en registrering til statistikken. Denne stien ender i en bratt trapp, som ikke er for pingler. I vått vær som i dag kan den være ganske glatt. Trappen med de bratte og smale trinnene munner ut på veien som fører ned til barnehagen. Men, grusvei er ganske kjedelig, så jeg tar på nytt av inn til høyre og løper over røtter og vannpytter gjennom skogen. Tenker underveis at sånn er det vel orienteingsløpere har det - godt jeg ikke skal løpe etter kart i tillegg til å hoppe over røtter, steiner og myrhull!


Til slutt må jeg kapitulere, det blir grusvei, Tippetue som svinger nedover forbi Breistølen og videre ned til Fjellveien. Det er ikke mange turgåere ute denne ettermiddagen, og ganske mange av de jeg treffer har hund. Jaja, hund er jo en god grunn for å komme seg ut? Enkelte ganger tar jeg av her ved Breistølen, det finnes noen smale snarveier mellom hagene. Men akkurat i dag fortsatte jeg videre ned Tippetue, helt ned til Fjellveien. I dag følte jeg for en joggetur, og med rimelig høy puls kom jeg nedover Persenbakken, før jeg svingte ned trappene og kom ned i Øvre Sandviksvei. Nøyaktig en time siden jeg gikk hjemmefra - nesten ikke regn. Og mange fine bilder.....

lørdag 3. oktober 2009

Ny tur, men ikke på fjellet!




Solskinnet ble kortvarig. Riktignok forlot jeg huset ikledd regnbukse og (nyinnkjøpt) regnjakke i regn.. Solen dukket opp og lurte oss for en stund, men dagens uteaktiviteter ble avsluttet i øsende, kaldt regn.





Turen denne gangen gikk, ikke til fjells, men gjennom byen. Ned Steinkjelleren, bort Øvregaten og forbi jernbanen og over Gamle Nygårdsbro. Her kunne jeg konstatere at det meste er klart for Bybanen, og at graveaktiviteten er i ferd med å ferdigstilles. Bien bar/kafe på Danmarksplass har heldigvis overlevd beleiringen av gravemaskiner oggjerder. I krysset ved Ibsensgate treff jeg en tidligere elev og hadde selskap resten av turen opp til Nymarksbanen - som var dagens turmål. Og hvorfor det? Jo Døves idrettsklubb arrangerer mesterskap, og min sønn spiller på laget. Selv om jeg ble nektet å ta med bannere med HEIA, kunne jeg jo være entusistisk tilskuer på sidelinjen sammen med andre foreldre og venner.

Kampen startet i solskinn, og Bergen hadde ballen på riktig side av banen mesteparten av tiden. De få gangene Oslo B fikk ballen over på Bergenssiden, ble ballen stoppet effektivt av forsvaret. Keeper hadde nesten en alt for lett jobb. Men til tross for at ballen var på Oslolaget sin halvdel, manglet målene. Og da regnet kom, mistet kampen litt intensitet, for det ble både vått og kaldt for fotballspillere og publikum. Men heldigvis kunne vi etterhvert varme oss på de to målene som Oslo B slapp inn. En søkkvåt sønn, relativt fornøyd med kampen kjørte oss hjem.



Godt å få av regntøy og på med tøflene. Og siden det er 3.oktober og bursdagen min, kan det jo hende det blir noe godt til kvelds?

torsdag 1. oktober 2009

Rundemanen og Fløyen


En ny måned - og flere turer på planen.
Oktober måned innledet med solskinn, første solskinsdag på mange uker!
Føltes i alle fall sånn, så jeg måtte en tur til Rundemanen....

Opp Stoltzen, ikke fort riktignok, men flott utsikt fra Sandvikspilen.
Deretter over demningene opp mot Rundemanen, mye fine farger i solskinnet.
På toppen av Rundemanen var det litt vind, og akkurat der kom det en regnbyge. Det gikk fort
over - og på turen nedover kom solen frem igjen.

Topptrim



Idrettslaget Viking har i samarbeid med Steplog.com laget en konkurranse. Og finnes det en konkurranse, lar jeg meg lure med en gang.

5 registrerte turer i loggen – kvalifiserer til Bronsemerket
15 registreringer på minst 5 ulike turmål – kvalifiserer til Sølvmerket
30 registreringer på minst 10 ulike turmål – kvalifiserer til Gullmerket

Og siden jeg bor midt i smørøyet er det jo ikke noe problem å nå et eller flere turmål i en og samme tur. Så i løpet av en uke var bronsemerket passert, og full fart mot sølv. Gullmerket er oppnådd for lengst, så nå får målsettingen være å bevare plassen i statistikken. En flau målsetting? Nei, de to som ligger foran meg stiller visst i en helt annen divisjon. Men turopplevelsen blir ikke mindre av at det ligger en konkurranse i det - og jammen har jeg oppdaget noen nye topper denne gangen også! På bildet ser vi utsikten fra Fløyvarden - vet du hvor det er ?

Bergsdalen


Som student har jeg privelegiet å kunne ta en tur midt i uken. Og de som jobber for seg selv, eller jobber skift kan også unne seg sånt! Så vi som er så heldig rottet oss sammen: Med bil til Hamlagrøosen i Bergsdalen en onsdag, og videre derifra og inn til Vending turisthytte.


Siden det er en våt høst, ble dette også en tur i regn, med oppholdsbyger!
Veien langs Hamlagrøvannet lå en meter under vann, men gode fjellstøvler holdt vannet ute gjennom bløtt myrlandskap. Litt høyere opp kom vi opp til fjellbjørkområdet og det ble litt mindre vått. Og naturen gleder oss med fargesprakende planter: rødt, gult, grønt og brunt i mange nyanser. VAKKERT!




Ett eller annet sted underveis var vi så opptatt av samtalen at Camilla som skulle være kjentmann, begynte å stusse: var vi på rett vei? Konklusjonen ble nei, vi skulle vært på andre siden av denne åssiden...så en liten tur gjennom kratt og over på andre siden, fant vi igjen stien med T-merking.





Det var godt å komme fram - og selv om det tok litt tid å få fyr i ovnen, var det deilig å komme i hus. Medbragte kjøttkaker til middag og pannekaker til dessert! Det kom ikke flere til hytten denne dagen, så vi kunne velge fritt blant de 30 sengeplassene. Opprydding og utvask er fort gjort når en er tre damer på tur, og turen tilbake gikk pent og pyntelig langs T-stien, hele veien.
Bilkjøring i Bergsdalen er ikke for pingler - tror nok mange en østlending hadde tatt skrekken av våre svingete, trange og bratte vestlandsveier. Men sjåføren var vel vant med sånn, og vi kom hjem i tide for middag. Og selv om det bare var en overnatting føltes det som helg midt i i uken.
Takk for turen, jenter!